Oppdrettsnæringen utfordrer med eget forskernettverk.

 

– Kvalitetsstempelet «Internasjonal publisering» har mistet mye av sin troverdighet, sier Frode Reppe fra oppdrettsnæringen. Foto: iLaks

– Vi mener forskningen ved de etablerte institusjonene ikke alltid holder mål. De to siste årene har vi jobbet systematisk med å etablere et nettverk av uavhengige forskere og forskningsinstitusjoner over hele landet for å komme med bedre faktagrunnlag enn det som finnes i dag, sier Frode Reppe, fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. NSL er en av aktørene i havbruksnæringen som særlig har vært kritiske til Havforskningsinstituttets (HI) forskning på lakselus. Foreningen kritiserer ikke bare forskningsresultatene, men også kvalitetskontrollen.

Diskusjonen mellom NSL og HI har pågått i lengre tid, og i vår ba foreningen om innsyn i e-poster vedrørende et forskningsprosjekt på lakselus. Dette opprørte de involverte forskerne, som Forskerforum omtalte i forrige nummer. For å dempe gemyttene ble det tidligere i høst arrangert et dialogmøte mellom partene.

– Må bli mer åpen

taranger-geir-lasse-alvorlig-hi
– Vi kan lære mye av næringsaktørene, sier Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Etablerte forskningsmiljø innenfor havbruk og fiskeri utfordres stadig oftere av eksterne aktører.

Forskningsdirektør for akvakultur, marint miljø og teknologi ved HI Geir Lasse Taranger sier debatten skyldes at store verdier står på spill.

– Forskningen til HI kan få store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor ikke unaturlig at det blir diskusjoner rundt forskningen, dens kvalitet og rådene som bygger på den, sier Taranger.

– Det vil dessuten alltid være usikkerhet knyttet til forskningen vi driver. Vi forskere må derfor være flinkere til å formidle hvordan vi jobber, og at usikkerheten er til stede.

– Kritikken vi har fått, er nok et uttrykk for at det har vært for lite dialog og for dårlig kontakt mellom forskning, næringsliv og NGO-er, sier han.

HI ønsker å endre dette og vil arrangere hyppige møter og etablere flere fora for å presentere egen forskning og rådgiving, som da også skal kunne diskuteres av andre.

– Vi kan helt opplagt lære mye av næringsaktørene, det er ikke bare vi som skal fortelle hvordan ting er, sier Taranger.

Han sier HI er åpen for å se på ny forskning fra andre aktører.

– Det er klart at vi vil vurdere informasjon fra næringsaktører selv, fra enkeltstående forskere eller fra andre organisasjoner.

– Men all forskning må gjennom prosessen med å dokumentere hypoteser, understreker han.

– Dårlig forskning

Forskerforum har snakket med tre forskere som tidligere jobbet for forvaltningen, men som har startet for seg selv. Rådgiver Jan Arve Gjøvik har forsket på oppdrag fra oppdrettsnæringen og har offentlig kritisert HIs forskning.

– En ung forsker med andre ideer enn de herskende har ikke en sjanse til å overleve.

– Min kritikk av den dårlige forskningen som utføres, er velbegrunnet og veldokumentert, blant annet med henvisninger til faktiske observasjoner og empiriske data, skriver Gjøvik i en e-post til Forskerforum. Han var forsker ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, en forløper til Norsk institutt for naturforskning (NINA), fra 1977–1981 og jobbet så for oppdrettsnæringen. Nå er han pensjonist.

– Institutter som HI, NINA og Uni Research har feilet grovt i sitt samfunnsoppdrag, som bør være å framskaffe et kvalitativt godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning. Lakselusmiljøet utgjør et lite antall personer og domineres av en håndfull forskere. En ung forsker med andre ideer enn de herskende har ikke en sjanse til å overleve, sier han.

– Alle berørte miljø må inn

Biolog Anders Lamberg var tidligere forsker ved NINA, men er nå selvstendig næringsdrivende i Skandinavisk Naturovervåking AS. Selskapet har både offentlige og private oppdragsgivere. De har ikke jobbet for NSL, men er blitt kontaktet av dem og andre aktører på grunn av rapporter de har produsert. Lamberg mener interessen skyldes at de bruker nyere og mer presise metoder for overvåkning av lakseelver enn det som er benyttet tidligere.

– For mange forskere betyr skifte av metoder at de mister bevilgninger fordi de jobber på en gammeldags måte. Når det da oppstår konkurranse om pengene, går det på det faglige løs, sier han.

– Argumentet med at fagfellevurderinger trumfer alt, er de etablerte forskernes siste halmstrå.

En del av debatten rundt HI har handlet om forskningen er av god nok kvalitet dersom den ikke er fagfellevurdert. Men man kan ikke argumentere med fagfellevurdering alene, mener Lamberg.

– Vi publiserer også internasjonalt. Det er en misforståelse innenfor forskningen at nye ideer eller metoder ikke skal følges opp før de er fagfellevurdert, og argumentet med at fagfellevurderinger trumfer alt, er de etablerte forskernes siste halmstrå, sier han.

– Refereene har ikke mulighet til å se dybden i forskningen de vurderer. De kan ikke gå inn og se på alle aspektene ved metodene, men må godta det som står i paperet.

Lamberg mener at en vel så god kvalitetssikring er å benytte referansegrupper hvor forskning diskuteres kritisk av berørte parter som har spesial- eller lokalkunnskap. Han mener likevel at resultatet av en slik prosess må fagfellevurderes.

– Ingen legitimitet

Jens Christian Holst har tidligere vært seniorforsker ved HI og forsket både på lakselus og sild. Nå er han rådgiver for 120 silderederier i stiftelsen Pelagisk Dugnad.

– Heller ikke blant de pelagiske fiskerne (fiskere i åpent hav, red. anm.) har HI legitimitet. Dette gjelder både det empiriske grunnlaget for mye av forvaltningsrådgivningen og flere av bestandsestimerings-metodene, sier han.

Fiskerne mener de sitter på mye viktig kompetanse og kan bidra til å forbedre metodene, men føler de ikke blir hørt, noe Forskerforum omtalte i forrige nummer.

– Pelagisk Dugnads konklusjon er at forvaltningsforskningen ganske enkelt ikke har den nødvendige kvalitetskontrollen, spesielt ikke på det laveste nivået med datainnsamlingen. Det er i mange tilfeller den enkelte forskeren eller det enkelte forskningsmiljøet som står for hele kvalitetskontrollen, sier Holst og mener forskerne ikke ønsker å bli sett i kortene.

– De forsvarer seg med fagfellevurderinger, men disse virker i veldig liten grad på dette nivået av forskningen. Jeg er heller ikke sikker på om fagfellevurderingen slik den er i dag, ville bedret på forholdene. Man skal kjenne innsamlingsmetodene og deres selektive egenskaper meget godt for å se unøyaktighetene på dette nivået i havet, sier han.

– Må hindre monopolisering

Professor i biologi ved NTNU, Yngvar Olsen, kjenner forskningsmiljøene innenfor havbruk og fiskeri godt.

– Arrogansen blant etablerte forskere kan være stor. Et institutt som har et eget ansvar overfor regjeringen, burde være interessert i å gi best mulig råd og jobbe mer mot å skape bedre nettverk. Mange av dem som krangler, kunne sikkert godt tenke seg å snakke sammen, mener Olsen.

– Men jeg har også forståelse for forskerne ved HI. De er presset av departementet for å komme med et svar. Samtidig har næringen gått til ministeren, så HI får kritikk fra alle andre hold.

Olsen mener monopolisering av forskning, at noen skal eie et forskningsområde, får fram de stygge kreftene i forskningsmiljøene.

– Derfor må monopolisering forhindres gjennom at flere forsker på samme område, enten ved universitetet eller andre steder, sier han og mener at forvaltningsinstituttene burde gi slipp på noe av prestisjen og samarbeide mer med de uavhengige forskerne.

  • Erik Døving

    Her var det få kritiske innvendingar mot oppdrettsnæringa sitt perspektiv. Næringa har store økonomiske interesser i forskningsresultata og er neppe upartisk.

    • Pål Christian Bruseth

      Er det umulig for Erik Døving å holde tråden; den etablerte forskninga i HI og forvaltninga for øvrig? Artikkelen bringer ikke revolusjonerende ny kritikk til torgs, så det skulle være mulig å holde tråden, for en gangs skyld!

      • Erik Døving

        Det er ein meta-kommentar, mest med adresse redaktøren. At oppdrettsnæringa er kritisk til forskning som ikkje passar dei, er jo ikkje overraskande. Vi har høyrt liknande frå Per Sandberg. Mykje av det som blir sagt i artikkelen er vel eit reint partsinnlegg. Skal Forskerforum vere mikrofonstativ for ei mektig næring? Eg er jammen usikker på kor mykje av dette som handlar om forskning og kor mykje som handlar om næringsinteresser. Nesten uten innvendingar stiller artikkelen kritiske spørsmål ved heile forsknings- og publiseringssystemet: Fagfellane er ikkje gode nok etc.

        Eg vonar Forskerforum kjem med ei meir om dette og ikkje lar oppdrettsnæringa sitt «innlegg» bli ståande uimotsagt.

        • Pål Christian Bruseth

          Jeg kan ikke se relevansen i Døvings problemstillinger som annet enn en refleksreaksjon for å avvise kritikk mot de etablerte miljøene rundt vår forvaltning. Her har man konsekvent og gjennom svært mange år kvitta seg meg forskere med alternativ tilnærming og andre resultat. Fagfellene blir problematiske all den tid «alle er som oss». Å avfeie denne kritikken med «næringsinteresser» er beklagelig, men selvfølgelig mitt i tjukkeste tradisjon, dessverre.

  • Erik Døving
  • Hei, denne artikkelen er en oppfølging av flere artikler Forskerforum har hatt i høst om «Forskning under press». Se også: http://www.forskerforum.no/vil-overstyre-forskere/ og denne:
    http://www.forskerforum.no/onsker-ikke-a-styre-forskningen/ og denne: http://www.forskerforum.no/sildekrigen/. Dette er problemstillinger vi vil jobbe videre med framover.
    Hilsen redaksjonen.

  • Erik Døving

    Når aktørar med djupe lommer og gode nettverk brukar advokatar mot forskarane, då burde det vere tydeleg for alle at dette ikkje handlar om forskningskvalitet. Fagsjef Frode Reppe:
    http://www.forskerforum.no/onsker-ikke-a-styre-forskningen/
    er også kjent som Ap-politikar som angreip forskarane på lakseområdet:
    https://fiskeribladetfiskaren.no/nyheter/?artikkel=29156

    • Pål Christian Bruseth

      Jeg konstaterer at Døving ikke er interessert i å drøfte artikkelens innhold, kun gammelt standardoppgulp om noen skulle føle seg fri til å kritisere den norske forvaltninga og forskerne med djupe pipetter ned i statens honningkolbe. Fullstendig uinteressant p forfølge dette imbicile vrøvlet.

      • Erik Døving

        OK. Artikkelen er full av generelle påstandar uten konkretisering, av typen «fagfellevurdering er et halmstrå» og «forskninga har for dårlig kvalitet» og «internasjonal publisering har mistet troverdighet som kvalitetsstempel».

        Kvaliteten på forskning er aldri betre enn den metoden som blir brukt, forskjellen på vitskap og synsing er metode. Og den beste kvalitetskontrollen er å utsette forskninga for kritisk blikk frå ekspertar internasjonalt, såkalla fagfellevurdering. Desse grunnleggande prinsippa for god vitskapleg praksis vil NSL plutseleg skrote når konklusjonane i forskninga ikkje er bekvemme for eigne økonomiske interesser. Verken politikarane eller partane i næringsliv kan avgjerde om eit stykke forskning er av god kvalitet. Forskninga bør vere mest mogleg vere isolert frå politiske og økonomiske interesser, det er den beste garantien for god kvalitet.

        Ein generell påstand om at forskninga har for dårleg kvalitet er umogleg å ta stilling for andre enn dei som kan forskningsfeltet. Men påstandane om fagfellevurdering og internasjonal publisering er merkelege og vanskeleg å ta alvorleg anna som eit reint partsinnlegg.

        • Pål Christian Bruseth

          Du argumenterer med bredspektra antibiotika. Hva er det du er så redd for at skulle tyte ut? På den ene sida mottar forskninga penger og oppdrag fra næringsinteresser. Men, når de samme næringsinteressene ytrer seg om forskninga, blir de mistenkeliggjort og nærmest fratatt retten til å ytre seg og sine interesser. Du ytrer deg om fagfellevurdering uten å problematisere kritikken som er framkommet. Det hjelper da ikke om du flotter deg med internasjonale fagfeller om også de er vitenskapelige tusenbrødre. Det er mer enn påfallende at det godtatte forskningsfeltet argumenterer som deg mot all kritikk. Kan du forklare hvorfor forskere som kommer med forskningsresultater eller registreringsresultater som slår beina under de etablerte, mister anseelse, forskningsmidler og oppdrag? Etter min kunnskap og mitt skjønn er kritikken berettiget og betimelig. Forvaltningens forskere er ikke beskjelet med et åpent vitenskapelig og faglig sinn, tvert i mot!

  • Per Inge Østmoen

    Sjømatindustrien – det vil si oppdrettsindustrien – er selvfølgelig sterkt misfornøyd med forskning når forskningen gir resultater som er til ugunst for oppdrettsindustrien. Derfor ønsker de forskere som kan levere de resultatene og konklusjonene som oppdrettsindustrien ønsker seg.