Publisert 8. november 2013 kl. 14:05
– Vi har sittet i tre uker, så vi får ikke gjort alt med dette budsjettet, sier Torbjørn Røe Isaksen.
– Overordnet syns jeg dette budsjettet representerer et taktskifte i forsknings- og høyere utdanningspolitikken, sier Torbjørn Røe Isaksen på telefon med Forskerforum. På budsjettdagen er han på rundreise på høyskolene i innlandsregionen.
Forskerforbundet har tidligere på dagen medgitt at budsjettforslaget fra den ferske regjeringen er et skritt i riktig retning, men avviser retorikken om et taktskifte. Isaksen mener begrepsbruken er berettiget.
– Vi har sittet i tre uker, så vi får ikke gjort alt med dette budsjettet, men på forskningsområdet, hvor vi øker budsjettene med 320 millioner fra det som forrige regjering la frem, er det et tydelig taktskifte, sier han.
Mer resultatbaserte midler
Fra før hadde den rødgrønne regjeringen budsjettert med en realvekst på to prosent til forskning i 2014, som innebar en nominell vekst på 1,388 milliarder kroner. Store deler av den blåblå budsjettøkningen på 320 millioner kroner kommer på andre budsjetter enn Kunnskapsdepartementets delbudsjett. Over Nærings- og handelsdepartementet er det blant annet satt av en økning til regjeringens innovasjonssatsing, BIA. Mest sentralt for universitets- og høyskolesektoren er at den resultatbaserte omfordelingspotten, som deler ut midler basert på institusjonenes resultater, øker. Sektoren har klaget over at potten ikke har økt i takt med produksjonsøkningen, som har medført at institusjonene har fått mindre for mer arbeid de senere årene.
– At vi øker RBO-en er det viktigste grepet for institusjonene, sier Isaksen.
– Forskerforbundets leder Petter Aaslestad innvendte imidlertid at dere også burde økt de frie forsnkingsmidlene. Hvorfor gjør dere ikke det?
– Jeg forstår at Forskerforbundet ville hatt enda mer, men det er en økning også på frie midler. Vi har lagt inn ekstra midler på institusjonenes grunnbevilgninger gjennom RBO-en. Det er en ordning vi også vil styrke i årene som kommer.
Forstår skuffede studenter
Ett av de mest omstridte forslagene i budsjettproposisjonen er at den blåblå regjeringen fjerner det rødgrønne forslaget om å innføre 11 måneders studiestøtte, fra dagens 10 måneder. Det har vært en sentral sak for Norges studentorganisasjon i en årrekke. I stedet blir studiestøtten økt med 3750 kroner i året.
– Jeg forstår at studentene er skuffet, sier Isaksen. – Samtidig får vi den største økningen i studiestøtten på over ti år. Du må tilbake på 2003 for å finne en tilsvarende økning i studiefinansieringen.
– Dere foreslår å øke studiestøtten med under 4000 kroner i året. Det sier kanskje mer om hvor lite studiestøtten har økt de siste ti årene, enn hvor mye dere øker den?
– Jeg er enig i at det ikke er en kjempestor sum, men det sier litt at studentene har fått mindre enn lønnsmottakerne hvert år under de rødgrønne. Jeg sier ikke at det er veldig mye penger og jeg forstår at studentene er skuffa, for de hadde forventet mer. Men det er likevel den største økningen på over ti år.
Forsvarlig med studieavgifter
Regjeringen varsler også at det skal tas sikte på å innføre studieavgift for utenlandsstudenter fra 2015. Det møter i dag sterk kritikk fra studentene og fra medisinprofessor Johanne Sundby som underviser mange studenter som kan bli rammet av forslaget. Studieavgiften skal gjelde for studenter som er borgere i land utenfor EØS-området og Sveits.
– Prinsipielt mener vi det er forsvarlig når mange av våre naboland har gjort det og når norske studenter må betale studieavgifter i utlandet, sier Isaksen. Han presiserer at forslaget ikke innebærer en innføring, men at det skal utredes.
Les mer om studieavgiftene her.
Isaksen trekker også frem at regjeringen øker antall doktorgradsstipendiater med 50 nærings-p.hd.-og offentlig-p.hd.-kandidater, i tillegg de 60 ekstra doktorgradsstipendene som den rødgrønne regjeringen hadde lagt opp til.
– Etter tre uker med budsjettarbeid, ligger vi femti stipendiater over det de rødgrønne klarte. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men dette er igjen et tydelig taktskifte som viser at vi prioriterer forskning og høyere utdanning mye høyere enn den forrige regjeringen.
