Nyheter | Lønnsoppgjøret 2026
Publisert 10. april 2026 kl. 13:35
Det kan bli tøffe forhandlinger, tror forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune. Han har tydelige forventninger til oppgjøret.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høyskoleutdanning prioriteres, sier han.
Unio krever betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes.
Lønnsforhandlingene startet fredag klokka 12. Arbeidsgiverorganisasjonen KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune leverte da sine innledende krav og tilbud.
Forhandlingene omfatter 462.000 ansatte i alle landets kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo.
LO Kommune har to hovedkrav – økt kjøpekraft og å prioritere lavlønn.
– LO Kommune krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, sier leder Helene Harsvik Skeibrok.
Hun viser til at mange har fått presset økonomi på grunn av økte priser på mat, drivstoff, strøm og bolig de siste årene.
Også YS Kommune og Akademikerne krever reallønnsvekst.
– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft. I kommunal sektor er gjennomsnittslønna lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Den utviklingen må snus, sier forhandlingsleder Trond Ellefsen i YS Kommune.
Lønnsgapet til privat sektor vokser, ifølge Akademikernes leder Tonje Leborg.
– Lønnsgapet til privat sektor er nå på rundt 300.000 kroner. Det svekker rekrutteringen og gjør kommunene mindre attraktive som arbeidsgivere, sier hun.
KS’ arbeidslivsdirektør og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø. understreker på sin side at mange kommuner fortsatt har anstrengt økonomi.
– Kommunefellesskapets økonomi er ikke friskmeldt. Kommunene skal betale lønnstilleggene vi avtaler. Oppgjøret må derfor være økonomisk bærekraftig, sier han.
Kommunene og fylkeskommunene står midt i store omstillinger, påpeker Gangsø.
– Vi blir flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Det gjør vårt tariffoppgjør til Norges viktigste akkurat nå, sier han.
Forhandlingsfristen er ved midnatt 30. april.
