Nyheter | Lønnsoppgjør
14. apr. 2026, kl. 10.26
Av: NTB
Oslo er et separat tariffområde fra landets øvrige kommuner og fylkeskommuner, fordi Oslo kommune ikke er medlem av KS. Resten av Kommune-Norge begynte sine lønnsforhandlinger 10. april.
Forhandlingsfristen i Oslo er imidlertid natt til 1. mai, som med det kommunale og fylkeskommunale oppgjøret. Det er rundt 55.000 ansatte i Oslo kommune, ifølge kommunens egne tall.
– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh og nestleder Bård Eirik Ruud i Unio Oslo kommune.
Fra kommunens side er det Byrådsavdeling for finans som står for forhandlingene, mens arbeidstakerne representeres av LO Kommune Oslo, Unio, Akademikerne og YS. Alle har krav om reallønnsvekst i sentrum.
– LO Kommune Oslo krever at oppgjøret i sin helhet gis som et generelt tillegg, gitt flatt som kronetillegg på tabell. Skal økt kjøpekraft sikres til alle, må det generelle tillegget være høyest mulig. Og det er nettopp gjennom et generelt tillegg at man treffer absolutt alle, sier Per Egil Johansen, forhandlingsleder i LO Kommune Oslo i en pressemelding.
– Dette hovedoppgjøret må gi medlemmene en reell forbedring av økonomien, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo , Mona Bjørnstad.
– Utdanning, kompetanse, ansvar og innsats må gi uttelling på lønnsslippen, krever forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune Julius Okkenhaug.
Hovedoppgjør og mellomoppgjør: Annethvert lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der man kun kan forhandle om selve lønna. I 2026 har vi hovedoppgjør, der man kan forhandle også om andre rettigheter som f.eks. arbeidstid, pensjon, velferdspermisjon og overtidsbetaling.
Frontfag: Lønnsforhandlingene starter alltid med at Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret. Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen.
TBU: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram nøkkeltall som fjorårets prisvekst og lønnsutvikling, slik at partene har felles tall å forhandle ut ifra. Utvalget består av representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet og SSB og legger fram rapporter i februar og mars.
Reallønnsvekst: Når lønna øker mer enn prisene, får arbeidstakerne reallønnsvekst . Det betyr at de faktisk får bedre råd enn før. Når det ikke er reallønnsvekst, kan godt lønna øke i kroner og øre, men siden prisene har økt mer, tjener man i virkeligheten ikke bedre.
Riksmekleren: Hvis partene ikke blir enige, må de gjennom mekling før de har lov til å bruke midler som streik eller lockout. Det skjer oftest hos Riksmekleren.
Plassoppsigelse eller plassfratredelse: Streik og lockout vet de fleste hva er. Men før arbeidstakere eller arbeidsgivere kan ta i bruk slike virkemidler, må de i god tid i forkant melde fra hvilke arbeidsavtaler de sier opp og altså tar ut i streik eller lockout. Dette kalles plassoppsigelse eller plassfratredelse.
Tvungen lønnsnemnd: Dersom myndighetene ser at en arbeidskonflikt setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, har de lov til å gripe inn og stanse den. Da avgjøres konflikten ved lønnsnemnd, oftest i Rikslønnsnemnda. Dette kalles tvungen lønnsnemnd.
Kilde: NTB
