Aktuelt intervju | Forskningsfinansiering
Publisert 30. april 2026 kl. 12:02
– Jeg syns det er vanskelig når man prøver å leve et etterrettelig forskerliv og så blir uthengt, sier professor Frode Steen ved NHH, Norges Handelshøyskole.
En Nettavisen-sak om at Norgesgruppen har betalt NHH millionbeløp for dagligvareforskning har fått reaksjoner fra både politikere og forskere.
Norgesgruppen eier nær halvparten av dagligvaremarkedet gjennom blant annet Meny og Kiwi. Samarbeidet heter «Food», og i snart ti år har Steen vært i permisjon fra sin vanlige NHH-stilling for å lede prosjektet.
Frode Steen, professor ved NHH og prosjektleder for Food.
Aktuell med: Food-prosjektet kritiseres for å være forskning og undervisning kjøpt av dagligvaregiganten Norgesgruppen.
Til Nettavisen sier SV-politiker Ingrid Fiskå «– Dette er jo et skolebokeksempel på korrupsjon». Biolog Kristian Gundersen er ikke enig i korrupsjonsanklagen, men på Facebook går han likevel langt i å si at forskningen er kjøpt og betalt.
– Å hevde at folk er korrupt er en heftig påstand. Da må du ha solid innsikt. De sier noe om forskningen, men de har aldri lest noe av det jeg gjør. Det er ugreit når folk angriper integriteten min. Jeg blir lei meg og stresset, for jeg bruker mye energi på å prøve å være ordentlig, sier Steen til Forskerforum.
– Så lenge jeg har vært ved NHH, så har vi hatt to-tre gaveprofessorer. Telenor i mange år, Statoil. Jeg tror vi har Equinor nå, og ett som finansnæringen betaler. Og dette. Det er de største aktørene i et marked som gir sånne gaver: Telenor, DNB, Norgesgruppen. Det hadde selvfølgelig vært lettere å jobbe for Bunnpris, som den minste aktøren. Da hadde ikke folk tenkt at jeg var assosiert med de som er store, sterke og dominerende. Men Bunnpris ville neppe hatt råd til å gi en slik gave. Norgesgruppen har det, og de er opptatt av å betale for mer forskning på bransjen.
– I Norge har vi mange institutter som jobber med landbruk, og Norgesgruppen tok kontakt med NHH i sin tid fordi de mente at det var gjort for lite forskning på markedsdata på kjedenivå. Jeg syns det var en spennende utfordring da vi ble spurt om å ha et sånt prosjekt, fordi vi får tilgang til data vi ellers ikke ville fått. Jeg ville ha dataene. Det åpnet dører for meg som empiriker til å gjøre ting som jeg aldri ellers kunne gjort. Om jeg hadde fått de samme pengene av Forskningsrådet, hadde jeg ikke fått de samme dataene for kjedene ville ikke stolt på meg. God forskning og høy internasjonal publisering er fullstendig betinget av gode data. Det er en motivasjonsfaktor i seg selv.
– Vi får tilgang til markedsdata, men vi ber ikke om alle data. Jeg har aldri bedt om å få innsyn i marginene deres. Marginer er interessant, men de har antakeligvis ikke lyst til å gi oss dem, det er forretningshemmeligheter. Vi kan imidlertid gjøre veldig mye annet, med de markedsdataene vi kan bruke.
– Det er ikke styringsgruppen som bestemmer hva vi skal gjøre. Styringsgruppen er bundet av den første paragrafen i avtalen, som sier at de kan ikke instruere oss. Hvis det blir et tema, så viser jeg til avtalen: Dere kan ikke bestemme hva jeg skal gjøre. Men det har aldri kommet dit. Det handler mer om hvilke masteroppgaver som har blitt levert, hva vi har forsket på, prosjekter vi har vært med på, og hva de er opptatt av. Og hvis det er noe jeg synes er kjempespennende å gjøre, og vil bruke 100 000 av budsjettet vårt på det, så kan jeg si det. Det er det naturlig å snakke med folk om uansett.
– Det har absolutt aldri skjedd at de har sagt at dere må gjøre sånn eller slik. Det har aldri skjedd at de har sagt at dette er dårlig idé. Det kan ha skjedd at de sier «Er nå egentlig dette så spennende?». Men så har vi sagt «Ja, vi syns det er gøy, for det er spennende forskning. Her fins det ikke publiseringer som kan fortelle oss hvordan ting er, så vi tror det er interessant.» Norgesgruppens ønsker er mer: «Kanskje dette er spennende også?» og så kan vi si ja eller nei. De kan jo dette markedet, så det vil være veldig rart for meg, som driver med næringsøkonomi, å ikke høre på næringen. Men det betyr ikke at de mener noe som helst om våre konklusjoner.
– Man har antatt at kunder som kan mer om priser, er flinkere til å lete etter tilbud og betaler mindre i butikken. Men ingen har hatt data til å kunne bevise det. Vi har gjort en studie der vi har spurt 2500 Trumf-medlemmer om å tippe pris på 24 produkter, og så fått deres tillatelse til å se hva de gjør i butikken. Vi er helt alene om kombinasjonen av hva tusenvis av kunder sier og hva de gjør. Vi fant at det er veldig tydelig at de som søker informasjon om priser, betaler mindre. Det er et godt argument for at vi skal ha en prisbørs igjen. Kjedene hatet det og vil ikke ha det. Når dette snakkes om, så merker jeg at de ikke har lyst til å snakke om det. Men de aksepterer det, og nå har vi sendt inn artikkelen til American Economic Review. Jeg syns de er kjemperyddige.
– Kunne du gjort dette uten Norgesgruppens penger?
– Det er et produkt av at man har en relasjon gjennom et gaveprofessorat som bygger en gjensidig tillit. Da vi startet arbeidet med priskunnskap, hadde Food vart i åtte år. Norgesgruppen så at vi kan gjøre ting som er spennende for dem, og som er spennende for oss forskere, men som krevde at de bydde enda mer på seg selv. De skjønner at vi ikke ødelegger dataene deres og vi skjønner hva de trenger for sin egen sikkerhet og forretningshemmeligheter.
– Ja, det kan jeg. Men jeg er litt selektiv med å svare, jeg svarer bare på det jeg har jobbet med og har forskerresultater på. Jeg prøver å unngå å spekulere, nettopp fordi jeg har den rollen jeg har, og folk kan tenke at jeg har en binding. Jeg oppgir selvfølgelig alltid mulige bindinger og for eksempel skriver jeg aldri en kronikk om dagligvaremarkedet uten å si at jeg leder dette prosjektet.
– Ja, og det har jeg gjort også. Da de innførte Bestevenn-strategien i 2017 sa jeg at det var en jævla dårlig idé. I ettertid er de jo enige.
– Det første som er viktig, er at jeg har fast stilling. Jeg er i permisjon fra NHH for å jobbe med dette og har en trygg jobb uavhengig av Norgesgruppen. Så kan du spørre hvor mye det påvirker det meg. Nettopp fordi dette markedet er så politisert, er jeg ekstra forsiktig med å framstå for positiv. Jeg er ekstra forsiktig fordi jeg er redd for at vi skal framstå feil. Men så kan du spørre, og det er et interessant spørsmål: Hvor mye påvirkes jeg av at jeg lærer så mye om bransjen? Antageligvis påvirkes alle av at de blir kjent med markedsaktører. Og så jeg tenker det at Food har levert så mye forskning og så mange studentoppgaver at jeg har ikke noe å være redd for.
– På ingen måte. Jeg kunne ikke gått ut av min karriere og si at nå skal jeg bare jobbe med dagligvarer. Food har en definert varighet, og jeg vil beholde nettverk og stå på flere ben om dette samarbeidet avsluttes. Jeg jobber fortsatt med karteller, bensin og fly. Jeg har beholdt mine medforfattere rundt om i verden, men jeg starter ikke så mange nye prosjekter på det. Det blir veldig travelt. Men det er jo òg fordi det er så mye spennende å gjøre på dagligvaren når jeg har gode data.
– Det er veldig enkelt og ikke noe å skjule. Jeg har et konsulentselskap, og tar oppdrag i konkurransesaker. Der tar jeg meg godt betalt. Jeg jobber for eksempel for Rema i prisjegersaken. Det året du har sett hadde jeg også godt betalte oppdrag i Danmark for Sø- og handelsretten. Så selv om jeg har en god lønn på NHH, så har jeg solide tilleggsinntekter. Det er mange av oss som har det sånn, og vi har et eget sidegjøremålsregelverk som regulerer dette. Alle sidegjøremål skal godkjennes, og de er også åpent informert om på min CV. Men det er ikke en krone av den ekstralønnen som er fra Norgesgruppen, altså!
– Da prisjegersaken oppstod, hadde jeg lyst til å jobbe med saken. Jeg har jobbet i mange store konkurransesaker, jeg kunne markedet, og jeg underviser i konkurranserett og konkurranseøkonomi. Dette er noe jeg kan noe om. Så det var naturlig å ha lyst til å være med på norgeshistoriens største konkurransesak. Men det var helt utenkelig å jobbe for Norgesgruppen. Jeg kunne ikke være både forsker og konsulent på deres data. Det hadde blitt uryddig. Men etter en stund ble jeg spurt av (advokatfirmaet) Bahr om å jobbe for Rema. Og da takket jeg ja. Der er rollen bare å være ekspert og konsulent.
