Av Jørgen Svarstad
Publisert 23. januar 2018 kl. 15:15
Det viser et notat som Forskerforbundet har laget om kjønnsbalanse i universitets- og høyskolesektoren. Samlet sett har kvinneandelen i vitenskapelige stillinger gått fra 40,8 til 46,4 prosent på ti år. «Nå kan vi snakke om en tilnærmet likestilling innen undervisnings- og forskerstillinger samlet sett», heter det.
Men det er store variasjoner. Fortsatt er bare 29,3 prosent av professorene kvinner. Veksten i kvinneandelen er på rundt ett prosentpoeng i året. Om det fortsetter i dagens tempo, vil det ta rundt ti år før man når målet om 40 prosent kvinnelige professorer. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere kritisert sektoren for at det går for tregt.
– Ikke veldig imponerende
– Det går jevnt og trutt fremover. Og i den sammenheng tror jeg vi skal legge vekt på
jevnt og trutt, og ikke
fremover. For det er klart at det får en effekt i et tiårsperspektiv, men veldig imponerende kan jeg ikke si at det er, sa han i et innlegg i mai.
NTNU hadde i 2017 den laveste andelen kvinnelige professorer (24,5%).
Blant de som først og fremst underviser, er det derimot kvinneflertall. To av tre høyskolelektorer er kvinner, og andelen har vært svakt økende de siste fem årene. Den siste tiden har det vært en debatt i Forskerforum om hvorvidt mer vektlegging av undervisning vil gjøre det lettere for kvinner å få opprykk som professorer.
Les også: Curt Rice: – Dette vil gjøre det lettere for kvinner å bli professor
Kvinnelige saksbehandlere
Kvinneflertall er det også i de administrativt ansatte. Blant saksbehandlere og utredere over syv av ti kvinner. «Kjønnsbalansen her bør også gi grunn til bekymring, men her er det lite fokus og liten endring», skriver Forskerforbundet.
Sterkest vekst i kvinneandelen har det vært blant førstestillingen de siste årene. Andelen kvinnelige førsteamanuenser har for eksempel gått fra 40, 4 prosent i 2012 til 47,5 prosent i 2017.
Les også:
Fem utfordringer for likestilling i akademia
