– Jeg ønsker å arbeide for å støtte og stimulere unge forskere med ulike minoritetsbakgrunner og ta tak i de hindringene som gjør at dyktige akademikere velger bort forskning, sier Salwa Suliman.
Stamcelleforskeren Suliman er en av de elleve nye medlemmene i Akademiet for yngre forskere. Akademiet for yngre forskere er både et nettverk og møteplass for unge forskere og en politisk aktør.
Den politiske rollen går fram i presentasjonen til flere av de nye medlemmene:
«Jeg er opptatt av vilkårene for fri forskning og betydningen av disse for yngre forskere. I AYF ønsker jeg å delta i arbeid som bidrar til de offentlige samtalene om dette viktige temaet», skriver Nora Elise Hesby Mathé fra Universitetet i Oslo.
Akademiet for yngre forskere består av maks 40 medlemmer.
For å bli medlem er det et krav at du «kan vise til et betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid samt ha markert seg aktivt og faglig innenfor sitt fagfelt», som det heter i vedtektene.
I oktober går 14 nåværende medlemmer ut, og de nye tas inn fram til 2025. Selv om det er mange kvinner i årets opptak, er kjønnsfordelingen 21 menn og 19 kvinner. I 2022 vil det komme en ny utlysning, opplyser AYF i en pressemelding.
De nye medlemmene jobber ved utdannings- og forskningsinstitusjoner fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør:
