Av NTB
Publisert 16. september 2024 kl. 13:09
Ig-nobelprisene kan kalles en slags satirisk versjon av nobelprisen, og blant forskerne som i år kan smykke seg med den heller uhøytidelige prisen, er den amerikanske biologiprofessoren James Liao. Han har studert svømmeegenskapene til død ørret.
– Jeg oppdaget at en levende fisk beveget seg mer enn en død fisk, men ikke mye, kunne han fortelle da han mottok prisen under en seremoni ved Massachusetts Institute of Technology fredag.
– En død ørret som trekkes etter et pinne, beveger også på sporen i takt med strømmen, på samme måte som en levende fisk gjør det. En død fisk gjør levende fisketing, konstaterer Liao.
Ig-nobelprisene har blitt utdelt hvert år siden 1991, omtrent samtidig som de vanlige nobelprisene deles ut.
Fysiologiprisen gikk til japanske og amerikanske forskere som i en studie i 2021 oppdaget at pattedyr som mus, rotter og griser kan puste gjennom anus.
Forskerne antyder i sin studie at man med denne metoden kanskje kan gi oksygen til pasienter når det er mangel på respiratorer, som tilfellet var under covid-pandemien.
Avdøde B.F. Skinner fikk fredsprisen posthumt for sine forsøk med å bruke duer som styringssystem ved å plassere dem i nesen på raketter under andre verdenskrig.
Project Pigeon ble imidlertid avsluttet i 1944 til tross for det som skal ha vært en vellykket test i New Jersey.
Skinner fastholdt så sent som i 1960 at en slik bruk av duer kunne ha noe for seg.
Botanikkprisen gikk til Felipe Yamashita som mener å ha påvist at enkelte planter etterligner fasongen til kunstige planter som står i nærheten.
– Jeg aner ikke hvordan de gjør det, erkjente han til latter fra salen da han tok imot prisen under fredagens seremoni.
– Jeg trenger forresten en jobb, la han til.
Sannsynlighetsprisen gikk til Frantisek Bartos og flere andre forskere som flippet en mynt 350.757 ganger for å se hvilken side den landet på.
Forsøket tok 81 dager og konklusjonen var at myntsiden som vendte opp før flippingen, i 50,8 prosent av tilfellene også vendte opp etter at mynten landet.
Demografiprisen gikk til australske Saul Justin Newman som etter langvarige studier kunne konkludere med at folk som omtales i mediene fordi de har blitt utgamle, ofte viser seg å leve på steder der fødselsattester og andre offisielle dokumenter som kan dokumentere alder, er mangelvare.
Kjemiprisen gikk til en gruppe forskere som benyttet en avansert analyse kalt kromatografi for å skille fulle og edru ormer, mens en gruppe andre forskere stakk av med anatomiprisen etter sine forsøk med krøllete hår.
Teamet med franske og chilenske forskere fant at hår vanligvis krøller seg med klokka på den nordlige halvkule, mens hår på den sørlige halvkule langt oftere krøller seg mot klokka.
Medisinprisen gikk til en gruppe europeiske forskere som fant at placebo-medisin som gir smertefulle bivirkninger, ofte virker bedre enn placebo-medisin som ikke har bivirkninger.
Biologiprisen ble også utdelt posthumt i år og gikk til de amerikanske forskerne Fordyce Ely og William E. Petersen for et noe uvanlig forsøk.
I 1941 ville de to finne ut når og hvordan melk plutselig sprutet ut av jurene på kyr. Det gjorde de ved å plassere en katt oppe på ryggen til kua, for deretter å smelle en oppblåst papirpose.