Nyheter | Penger til forskning
Publisert 01. oktober 2026 kl. 14:32
Denne uka kom nyheten om at Forskningsrådet justerer makssatsen for tildeling fra FRIPRO for erfarne forskere fra 12 til 15 millioner kroner. Bakgrunnen er at satsene har ligget fast lenge, og dermed ikke har tatt høyde for prisvekst i samfunnet.
Endringen skal gjøre det mulig å gjennomføre større prosjekter, ifølge en artikkel i nettavisa Khrono og pressemelding fra Forskningsrådet.
Samtidig er det en rekke andre av Forskningsrådets tilskuddsordninger som ikke har vært prisjustert på mange år. Det viser en gjennomgang Forskerforum har gjort.
Dette får konsekvenser. NTNU-rektor Tor Grande slår fast at manglende justering for prisvekst betyr at forskerne får utrettet mindre og må nedjustere ambisjonsnivået.
− Dette betyr enkelt og greit at du får mindre forskning, sier han.
Flaggskipet for norsk fri og nysgjerrighetsdrevet forskning, Sentre for fremragende forskning (SFF), er en av ordningene der tildelinger ikke har holdt tritt med veksten i kostnader. Den ettertraktede ordningen tildeles kun hvert femte år etter grundige søknadsprosesser, og sentrene får finansiering i ti år.
Tall Forskerforum har innhentet viser at i 2012 var maksbeløpet sentrene kunne få 175 millioner kroner. I runden som akkurat nå er i gang og skal ende med tildeling neste år, er beløpet satt til 160 millioner kroner.
I tildelingsrundene etter 2012 har den maksimale uttellingen per senter ligget på 167 millioner kroner (2017-2027) og 155 millioner kroner (2023-2033).
I løpet av denne tida har samtidig prisstigning spist opp en del av pengeverdien. Dersom realnivået fra 2012 hadde vært lagt til grunn, skulle beløpet allerede i 2025 vært 257 millioner kroner. Dette ifølge Norges Banks priskalkulator. (Forskerforum bruker 2025 som referanseår fordi Norges Banks priskalkulator ikke gir tall for 2026.)
Også utbetalingene til Forskningsrådets ordning med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har falt i verdi. Her har tildelingene ligget fast på 96 millioner kroner per senter siden 2015.
Justert for prisvekst ville realverdien i 2025 vært 132 millioner kroner. Det betyr at realverdien av disse tildelingene sank med 36 millioner kroner fram til 2025.
I årets runde er nivået for første gang justert ved at de åtte sentrene som tidligere i år fikk tildeling nå kan søke på ytterligere 3,8 millioner kroner per senter, som skal brukes til spesifikke formål.
Økningen tilsvarer imidlertid bare ørlite mer enn forventet prisstigning på ett år (2026), slik at realverdien av tildelingene fortsatt ligger langt under nivået da ordningen startet.
Rektor Tor Grande ved NTNU sier at spørsmålet om justering av rammene for Forskningsrådets senterordninger er av svært stor betydning for hans universitet. Uten inflasjonsjustering får forskerne gjort mindre og må enten justere ambisjonsnivået nedover eller lete etter tilleggsfinansiering andre steder.
SFF og SFI har blant annet mye å si for muligheten til å ansette stipendiater og postdoktorer.
Med strammere rammer og samtidig økende lønnsnivå i rekrutteringsstillingene blir det vanskeligere å få rom for å ansette en stipendiat eller en postdoktor.
− SFI er en kjempeviktig ordning for NTNU. En betydelig del av våre ph.d.-kandidater, spesielt innen teknologi og naturvitenskap, er finansiert over SFI, sier Grande til Forskerforum.
− Har du noen råd til den nye statsråden Eileen Fugelsnes, som har fortalt at tildelingene gjennom FRIPRO nå skal økes. Bør hun gå inn og gi et signal om størrelsen på tildelinger gjennom SFI og SFF?
− Jeg ville heller anbefalt henne å øke den generelle rammen til Forskningsrådet. Det er bedre å styre i det store enn i det små. Når det gjelder sentrene tenker jeg at det heller bør være opp til Forskningsrådet om rammen skal økes eller ikke.
Rammen for enkelte av SFF-ene kan gjerne justeres nedover, mener Grande, dersom det kan gi rom flere sentre eller hyppigere utlysninger. Her har også universitetene mulighet til å skjøte på med egne midler.
For SFI-ene er det vanskeligere å få til fleksible løsninger fordi disse sentrene utformes i samarbeid med instituttsektoren og næringslivet, og det er mange ulike partnere som må bli enige om fordelingen.
NTNU-rektoren sier at den samlede bevilgningen til Forskningsrådet over statsbudsjettene de siste åra i hovedsak har blitt justert for lønns- og prisvekst. Det er bra, mener han.
Samtidig peker han på at regjeringens målrettede satsinger på utvalgte tematiske områder skal finansieres innenfor Forskningsrådet samlede budsjett. Da blir det mindre igjen til de andre ordningene, som FRIPRO, SFF og SFI.
− Det blir en forskyvning av tyngdepunktet innad i Forskningsrådet. Man bruker opp pris- og indeksreguleringen til å finansiere nye satsinger. Da betyr det at de eksisterende virkemidlene får reduserte rammer fordi de ikke er pris- og indeksregulert, sier Grande.
Indeksregulering er et annet ord for justering for pris- og lønnsvekst. Regjeringens satsinger de siste åra inkluderer milliardbevilgninger over flere år til KI, Polhavet og kvanteteknologi.
Grande sier at utfordringen med å justere satser for pris- og lønnsvekst er den samme også i EUs rammeprogram for forskning. Han viser til en pågående debatt om Det europeiske forskningsrådet (European Research Council) der satsene for starting grants, concilidator grants og advanced grants ifølge ham har ligget fast siden ERC ble etablert i 2007.
− Dette er en viktig del av begrunnelsen for diskusjonen om å øke det totale omfanget for ERC i det tiende rammeprogrammet, sier Grande.
I tillegg til SFF og SFI har også andre av Forskningsrådets tildelinger stått helt uten prisjustering. Noen ordninger har blitt redusert. Dette gjelder tildelinger gjennom ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Maks sum per prosjekt i tredje tildelingsrunde for FME for perioden 2025-2032 var på 180 millioner. Tilsvarende beløp var på 200 millioner kroner for andre tildelingsrunde (perioden 2017-2024).
Det er ikke opplyst om økningen i maksimalt beløp for tildelingen av FRIPRO-midler til erfarne forskere blir kompensert med en økning i rammen. Om det ikke blir det, vil antall søkere som får tilslag til fri og nysgjerrighetsdrevet forskning gå ned.
Forskerforum har spurt Forskningsrådet om dette, men foreløpig ikke fått svar.
Endring klokka 18.20 1.10.2026: I en tidligere versjon sto det at SFI startet i 2015. Dette er ikke korrekt, ordningen ble første gang utlyst i 2005.
