– Praksis er en ressurskrevende læringsform. Studieprogram som vurderer å innføre det bør ha en klar formening om hva hensikten med praksis skal være, samt hvordan den skal oppnås. Det er viktig å minne om at praksis ikke er den eneste måten å skape mer arbeidslivsrelevans i studiene, andre måter bør også vurderes, sier Nokuts administrerende direktør Terje Mørland i en pressemelding.
Gjennom prosjektet Operasjon praksis har Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (Nokut) sett nærmere på ulike praksisordninger. Fredag kom rapporten.
En utfordring som trekkes frem i rapporten, er koblingen mellom læringsutbyttet studentene skal ha i praksis og undervisningsdelen av studiet. For at praksis skal være vellykket, må det ikke stå for seg selv, men være en integrert del av studiet. Å skape denne integrasjonen er krevende, viser rapporten.
Både studenter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner ønsker mer praksis i høyere utdanning, men kvalitetsnivået er varierende. Det er imidlertid uklart hvorfor det er slik.
– Arbeidet vi har gjort gir oss et godt grunnlag for å si hva som fungerer og hva utfordringene er. Jeg mener at alle med en interesse for praksis i høyere utdanning burde lese denne rapporten, sier Mørland.
Praksis kan ses på som et trepartssamarbeid mellom utdanningsinstitusjonen, studenten og praksisstedet. Ser vi på studentenes vurdering av praksis i Studiebarometeret, så er de lite fornøyde med kommunikasjonen mellom lærestedet og praksisstedet.
– Skal man få til et godt samarbeid, må de ansatte ved universitetene og høyskolene ha kunnskap og forståelse om utviklingen i praksisfeltet. Motsatt må praksisveilederne ha kunnskap om utdanningene. Det krever at de snakker sammen, forklarer Ingvild Andersen Helseth, prosjektleder for Operasjon praksis.
Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) mener høyere utdanning må knyttes tettere og bedre til arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de på bakgrunn av rapporten har bedt Nokut om å evaluere hvordan utdanninger med kortere tradisjon for praksis sikrer studentenes arbeidslivsrelevans. De trekker spesielt frem disiplinfag som statsvitenskap, historie og biologi.
Resultatene fra evalueringen skal brukes i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og virksomhetene i arbeidslivet.
Les mer:
