Av Julia Loge
Publisert 23. august 2019 kl. 09:22
– Vi har mer enn kunnskap om den franske revolusjon, vi har lært mange andre ferdigheter som vi kan bruke i mange forskjellige bedrifter, sier historiestudent Helle Kirkhus til Forskerforum.
Det var da Kirkhus hadde praksis at hun innså hvilken kompetanse hun hadde fått i tillegg til den historiske faktakunnskapen. Praksisen var en del av studiene hennes ved Universitetet i Agder (UiA)
– Etter dette er jeg ikke noe bekymret for hva jeg kan jobbe som når jeg er ferdig, for jeg har sett at jeg kan gjøre så mye forskjellig, sier hun.
«Vi tror ikke vi tar for hardt i når vi påstår at litt for mange utdanninger innenfor humanistiske fag er bortkastet med tanke på å få en relevant jobb hvor man kan bruke det man har lært», skrev Trond Blindheim og Thor Øyvind Jensen i en kronikk i Aftenposten forrige uke.
De to kronikørene, som er henholdsvis dosent ved Høyskolen Kristiania og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, tok til orde for at Kunnskapsdepartementet reduserer den offentlige støtten til «de utdanningene som ikke etterspørres av arbeidslivet og hvor det er store ledighetstall».
I to år har UiA hatt emnet «Humanister i praksis». Førstelektor Andreas Aase har ansvar for emnet og han mener ikke det er nødvendig å utdanne færre humanister.
– Det er ikke noen løsning det de foreslår, sier Aase. De tar ikke høyde for at det er så mange jobber som ikke etterspør en profesjonsutdanning, og de skal også fylles. Det er mange typer jobber til studenter som har generiske kunnskaper, som for eksempel språk, å tenke kritisk og etisk, og lese dokumenter. Det kan humanister, fortsetter han.
– Når jeg ser hva slags jobber folk får, er det utrolig variert, så de fyller helt opplagt et behov i markedet.
Kirkhus hadde praksis i fagseksjonen Vest-Agdermuseet. I løpet av tre uker fikk hun prøvd seg på «alt mulig», fra forskning via registrering av gjenstander som kom inn til museet til å sette opp en utstilling.
– I tillegg har jeg fått kontakter, jeg ønsker å jobbe med historie, og da er det vanskelig å få jobb, men jeg har fått kontakter som vil være veldig viktig for meg seinere. Det var en av grunnene til at jeg ville gjøre det.
I sommer var Kirkhus tilbake som sommervikar på museet, men i en mindre faglig stilling. Nå er hun i gang med tredje året i bachelorgraden og planlegger å ta en mastergrad for å bli enda bedre kvalifisert.
– Det har vært en veldig god erfaring, den var utelukkende positiv. Jeg fikk veldig mye motivasjon til å utvikle meg videre. Det var en kickstart, både faglig og personlig.
– Jeg håper virkelig at universitetene har mer praksis for sånne som oss, for mange av de jeg har studert sammen med er usikre på hva de kan, sier Kirkhus, og forteller at de fleste har praksis på arbeidsplasser som allerede ansetter humanister.
– Det gjelder for eksempel museer, FN-sambandet, Statsarkivet og Universitetet i Agder. Men vi har også hatt studenter i frivillige organisasjoner som Blå Kors og Frivillighetssentralen. I tillegg har vi hatt studenter ute i energiselskaper, forteller Aase.
Nå har universitetet i tillegg ansatt en person som skal finne flere relevante og utfordrende praksisplasser. Den nye rektoren Sunniva Whittaker har også engasjert seg og blant annet oppfordret alle rådmennene i Agder til å ta i mot filosofer i praksis. Likevel er det ikke sannsynlig at universitetet kommer til å kunne tilby praksisplasser til alle humanistene sine.
– Innenfor mange praksisopplegg må studentene finne praksisplasser selv, og da har du lite garanti for relevans. Det gjør ikke vi. Det er vårt ansvar å sikre relevans, så vi finner praksisplasser og studentene må søke på dem, så, sier Aase.
