Publisert 6. oktober 2011 kl. 12:21
Leder av Forskerforbundet Bjarne Hodne.
Generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet Ola Stave mener budsjettet ikke fører til økt handlingsrom for institusjonene.
– Det er skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.
En knapp realvekst på 0,18 prosent for forskningssektoren og 0,8 prosent for høyere utdanning i statsbudsjettet for 2012 bidrar til bekymring i forsknings- og høyere utdanningssektoren.
– Det er svært bekymringsfullt at dette skjer i en tid hvor behovet for ny kunnskap er så åpenbart viktig. Man kan ikke spare seg ut av en finanskrise, sier leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne.
Økt andel av statsbudsjettet
Ifølge Forskerforbundets beregninger er det en marginal realøkning i forskningsbudsjettene for 2012. Også i fjor var forbundet skuffet over det de beskrev som nullvekst. Bjarne Hodne er overrasket over at forskningssektoren ikke er høyere prioritert.
– Vi ser behovet for et stramt budsjett, men vi er svært overrasket og bekymret over at man ikke ser forskning som et redskap i arbeidet for å sikre vekst og velferd.
Ifølge Forskerforbundet er det en økning i forsknings- og høyere utdanningssektoren andel av det totale statsbudsjettet fra 3,63 prosent for 2011 til 3,69 prosent for 2012. Det er ikke nok til å imponere forskerne.
– Traust
– Arbeidsbetingelsene for forskerne vil ikke bedre seg med dette budsjettet. Kunnskapsdepartementet har tydeligvis ikke hatt den nødvendige gjennomslagskraft i forhold til regjeringskollegiet. Men det burde ikke være nødvendig med gjennomslagskraft om regjeringen hadde forståelse for kunnskapens betydning. Statsministeren har selv sagt at kunnskap trumfer alt, sier Bjarne Hodne.
Generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet Ola Stave er heller ikke begeistret for budsjettet. Han mener handlingsrommet til institusjonene blir stående på stedet hvil.
– Det er et traust budsjett og stort sett en videreføring av 2011-budsjettet. Det er noen små positive elementer, men det gir ikke noe mer handlingsrom for institusjonene.
Ikke økt handlingsrom
Han peker på at eventuelle økninger på enkelte poster også fører med seg tilsvarende utgifter og økte oppgaver.
– Når vi ser på de enkelte elementene, som studieplasser, så skal jo institusjonene gjøre en jobb for de pengene, så det øker ikke handlingsrommet.
UHR er spesielt skuffet over at det ikke skjer noe med potten til resultatbasert omfordeling, som institusjonene mottar på bakgrunn av publisering av forskningsresultater.
– Institusjonene har hatt en produktivitetsvekst på 60 prosent siden 2004. Det omtales i fine ord, men gir ingen uttelling i budsjettene. Soria Moria-erklæringen spenner opp et ambisjonsnivå for en klar vekst, men vi mener det ikke er helt samsvar mellom ambisjoner og handling, sier Stave.
Forskningsrådet: – Alvorlig og skuffende
Forskningsrådet, som er kanalen for store deler av forskningsmidlene i Norge gjennom arenaer der forskere konkurrerer om finansiering, kan si seg fornøyd med en økning av fri prosjektstøtte.
– Den betydelige økningen på 100 millioner kroner gir helt andre muligheter til å finansiere fremragende prosjekter innenfor alle forskningstemaer, sier Arvid Hallén.
Han er mer skuffet over at det samlet sett er svak vekst i budsjettene for forskningssektoren og trekker spesielt frem midler til klimaforskningen.
– Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse, sier Hallén.
