Publisert 16. juni 2025 kl. 10:59
Forskerforum kunne i 2024 avdekke at SINTEF gjennom et prosjekt finansiert av EUs rammeprogram Horisont Europa samarbeider med den israelske statlige våpenprodusenten Israel Aerospace Industries (IAI).
IAI er en stor produsent av jagerfly, droner og annet krigsmateriell. Det har også en sivil del. IAI er antatt å levere de ballistiske rakettene til Israels atomvåpen. Selskapet har også bidratt til å utstyre pansrede bulldozere som blant annet er brukt i krigen i Gaza.
I et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland spør Rødts stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt om Aasland ser noen betenkeligheter med samarbeidet mellom SINTEF og IAI. Nyholt spør også om «norske forskningsinstitusjoner bør samarbeide med våpenindustrien i land som begår folkerettsbrudd.»
Natt til fredag angrep Israel mål i Iran knyttet til Irans atomprogram, og risikoen for en storkrig i Midtøsten er større enn på lenge. Samtidig har den ødeleggende krigen i Gaza pågått i mer enn to og et halvt år.
− Det er viktigere enn noen gang at vi får et ordentlig svar og handling fra regjeringen, sier Nyholt til Forskerforum.
Nyholt er leder i Stortingets utdannings- og forskningskomite. Hun mener SINTEF-samarbeidet er et grelt eksempel på uheldig samarbeid mellom norske og israelske forskningsmiljøer.
Da forskningssamarbeidet ble kjent i fjor, opplyste SINTEF at det er gjort en forskningsetisk vurdering av prosjektet. SINTEF mente også at det er liten risiko for militær anvendelse av forskningsresultatene. Prosjektet dreier seg om utvikling av klimavennlig hydrogen som drivstoff til sivil luftfart.
Vincent Fleischer, strategi- og kommunikasjonsdirektør for SINTEF, understreket overfor Forskerforum at SINTEF følger eksisterende regelverk for eksportkontroll og sanksjonsregelverk.
Ifølge prosjektets nettside er SINTEF og IAI fortsatt deltagere i prosjektet, som ledes av et italiensk forskningsinstitutt og har totalt 19 deltagere fordelt på sju land. EU bidrar med 116 millioner kroner til prosjektet.
SINTEF har ikke svart på Forskerforums spørsmål om selskapet har den samme forskningsetiske vurderingen av samarbeidet som tidligere.
Rødt ønsker at Norge skal innføre samme type begrensninger på forskningssamarbeid med Israel som de som ble lagt på Russland etter den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022, og at samarbeid som bryter med folkeretten må stanse.
Spørsmålet om forskningssamarbeid med israelske aktører gjennom Horisont Europa ble aktualisert gjennom mindretallsforslag fra Rødt og SV til regjeringens stortingsmelding om forskning, Systemmeldingen, som nylig ble behandlet i Stortinget.
Nyholt omtaler forskningssamarbeid med et israelsk selskap som driver produksjon av våpen som «ekstremversjonen» av akademisk samarbeid.
− Okkupasjonen av Palestina har mange former. Det er mange som bidrar til dette. Våpenindustrien er de som akkurat nå bidrar til å drepe barn, sier Nyholt.
I sitt spørsmål til Aasland vil Nyholt vite om statsråden kan garantere at forskningssamarbeidet ikke bidrar til israelske brudd på folkeretten.
SINTEFs samarbeidsprosjekt er finansiert av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Horisont Europa omfatter kun sivil rettet forskning, men det er ikke noe i veien for at selskaper som har både militær og sivil virksomhet er med i prosjektene.
Både Norge og Israel er assosierte medlemmer av Horisont Europa. For Norge er rammeprogrammet en viktig kanal for finansiering av norsk forskning og for internasjonalt samarbeid over landegrensene.
− Er du ikke bekymret for at Norge kan miste forskningsmidler dersom vi skulle lage for mye uro om internasjonalt forskningssamarbeid gjennom Horisont Europa?
− Jeg er mer bekymret for at Norge bidrar til folkemord. Vi er nå i en slags skjebnetid. Vi må kunne se oss i speilet og si hvilken side vi står på, sier Nyholt.
Hun mener debatten om samarbeid innen forskning og høyere utdanning med Israel kan framstå som at ulike parter peker på hverandre og ingen tar ansvar.
− Vi opplever at institusjoner innen forskning og høyere utdanning peker på det politiske nivået, og at det politiske nivået peker på forskningsinstitusjonene, sier Nyholt.
Les også:
