Publisert 24. oktober 2011 kl. 10:27
– Det er en krevende sektor. Det er helt sikkert. Og det til tross for at vi har hatt en realvekst på 27 prosent fra 2005 til nå. Det er mange av mine medstatsråder som misunner meg denne veksten, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland.
Vi møter henne på sitt nye kontor i det ærverdige bankbygget i Kirkegata i Oslo. De verste dønningene etter at forslaget til statsbudsjett for 2012 ble presentert har lagt seg. Kritikken fra forskningssektoren har vært omfattende. Forskningsrådet, Universitets- og høyskolerådet, Norsk studentorganisasjon opposisjonen og institusjonene har med varierende styrke kritisert en manglende satsning på forskning og høyere utdanning.
Prioriterte fri forskning
Ifølge Forskerforbundets beregninger blir det en knapp realvekst på 0,18 prosent for forskningssektoren og 0,8 prosent for høyere utdanning dersom man legger prisveksten Kunnskapsdepartementet regner med til grunn. Tora Aasland mener det viktigste er den totale veksten over tid og at det ikke har vært kutt i denne regjeringens periode.
– Men jeg skal ærlig innrømme at den vesentlige delen av denne veksten ikke har vært de siste par årene, sier hun.
– Hva har du måttet kjempe for i årets budsjett?
– Alt internt budsjettarbeid er jo viktige og ofte sterke diskusjoner mellom ulike grader av prioritering. Jeg kan selvfølgelig ikke gå i detaljer på det, det er en del av regjeringens interne behandling av dette. Men for meg har det vært viktig å få fram prioriteringen av 100 millioner til fri prosjektstøtte.
– Ingen er helt fornøyd
Årets lyspunkt for en samlet forskningssektor er nettopp en økning i bevilgningen til frie prosjekter. Ved at regjeringen gir 100 millioner vil det også utløse en tildeling direkte fra universitetene på ytterligere 100 millioner. Det beskriver Aasland som sitt hjertebarn i det som skulle bli et stramt budsjett.
– Situasjonen i denne omgang var at vi satt med et meget stramt budsjettopplegg. Og det ble faktisk strammere fra vi var på den første budsjettkonferansen i mars til vi la siste hånd på verket i august. Det merket vi alle sammen. Jeg tror ingen statsråder er helt fornøyd ut fra sine opprinnelige ønsker om hva de gjerne ville prioritere. Men innenfor et slikt stramt budsjett har vi faktisk likevel klart å prioritere vitenskap og forskning og viderefører viktige satsing på høyere utdanning ved å videreføre de nye studieplassene.
Pusher forskning i regjeringen
– Hva har du måttet prioritere bort?
– Det er mye jeg ikke har fått plass til innen rammene av årets budsjett. Men det vil alltid være prosesser som ligger til grunn for det man endelig kommer fram til. Det som er viktig er det endelige produkt av regjeringsforhandlingene og at jeg har hatt klare ønsker om nettopp det vi har fått til. Det er ikke slik at man diskuterer det og det området og nærmest stemmer over internt i regjeringen hva som skal fram. Dette er helt andre prosesser. Jeg har lagt fram mitt innspill i budsjettprosessene og gitt den faktiske innstramningen av den ytre rammen er jeg fornøyd med at jeg likevel har fått til en vekst i forskningsbudsjettene.
– Hvor i forskningsbudsjettet kan man se eksempler på SV-politikk?
– Det jeg gjør i regjeringssammenheng er for eksempel å kjempe for styrking av den frie prosjektstøtten. Det er ikke uten videre alle som er like opptatt av det. Jeg har også som en viktig jobb å sørge for at mine kolleger fra andre partier også prioriterer forskning på sine områder, i og med at vi har et forskningssystem som er ganske sektorstyrt, sier hun og trekker frem styrking av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, opprettelsen av et program for «samfunnets kulturelle forutsetninger» knyttet til 22. juli, og styrking av forskning knyttet til helsedata og humane biobanker.
Styrt av økonomisk politikk
Det imponerer imidlertid ikke en satsningssugen sektor, som mest av alt ønsker et realt løft, ikke bare en justering. Da Forskerforum intervjuet leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne om statsbudsjettet var han skuffet. Han mener det ikke tas budsjettmessige grep for å bedre arbeidsbetingelsene for forskerne.
– Kunnskapsdepartementet har tydeligvis ikke hatt den nødvendige gjennomslagskraft i forhold til regjeringskollegiet. Men det burde ikke være nødvendig med gjennomslagskraft om regjeringen hadde forståelse for kunnskapens betydning. Statsministeren har selv sagt at kunnskap trumfer alt, sa Bjarne Hodne.
Tora Aasland understreker at forskningsbudsjettene ikke er avskåret fra resten av regjeringens økonomiske politikk og forsvarer en lav økning.
– Budsjettene var stramme og finansministeren og hele regjeringen var meget tydelige på at det som var viktig var å holde en lav rente, lav arbeidsledighet og lav kronekurs. Vi er alle med på å nå de målene, hver på våre måter, og det er klart at det også gjelder mitt felt og min del av budsjettet, sier Aasland.
– Det som er viktig for meg er at vi ligger godt an og at vi er på et høyt nivå og at vi opprettholder det nivået.
Du kan lese et lengre intervju med Tora Aasland om statsbudsjettet i kommende papirutgave av Forskerforum. Neste utgave publiseres 31. oktober.
