- Ødeleggende for hele ideen om et universitet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 10. mars 2015

Justeringer i forskningstiden ved universitetene er ikke til å unngå, mener Forskningsrådets direktør. - Da gir vi opp tanken om et universitet, sier tillitsvalgt.

---deleggende-for-hele-ideen-om-et-universitet


– 50/50-fordelingen er helt nødvendig for å være et universitet, sier hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad.

---deleggende-for-hele-ideen-om-et-universitet


– Modellen hvor det er en gjennomført norm at alle i vitenskapelig stilling skal ha omtrent halvparten av stillingen til forskning, må justeres, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

---deleggende-for-hele-ideen-om-et-universitet


– Over tid er det ikke bærekraftig å gi en stor ressurs til forskning om det ikke kommer dokumenterbare resultater fra forskningen, sier prorektor ved NTNU Kari Melby.

– Om vi gir fra oss ordningen med 50 prosent forskningstid, gir vi fra oss tanken om et universitet. Så alvorlig mener jeg det er.

Det sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad. Han har fulgt den siste tids debatt om hva som skjer med forskningstiden ved universiteter som slår seg sammen med høyskoler.

Universitets- og høyskolesektoren er for tiden inne i en omfattende omstruktureringsprosess som følge av regjeringens ønske om å styrke fagmiljøer. Som Forskerforum skrev i mars-nummeret, kan fusjoner mellom universiteter og høyskoler aktualisere endringer i prinsippet om fordelingen mellom forskningstid og undervisning for vitenskapelig ansatte ved universitetene.

Ulike ordninger

– 50/50-fordelingen er helt nødvendig for å være et universitet. Det ligger i bunn for hele universitetstanken, sier Mollestad og viser til særlig til prinsippet om forskningsbasert undervisning. Tanken er at undervisningen ved universitetene blir best om de som underviser også forsker innenfor sitt undervisningsområde.

I dag er det likevel ulik praksis ved institusjonene. Ifølge en kartlegging Forskerforbundet gjorde i 2009 er det seks universiteter som i utgangspunktet har ordninger med 50/50-fordeling: NTNU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (da UMB), universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø. Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland har større variasjoner. Og ved høyskolene praktiseres tildeling av forskningstid ulikt, men flertallet av de ansatte har ingen avtalefestet forskningstid.

– Universitetssektoren skal være en forskningstung sektor, men jeg tror at modellen hvor det er en gjennomført norm at alle i vitenskapelig stilling skal ha omtrent halvparten av stillingen til forskning, må justeres, sier administrerende direktør i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén.

Forskningsbasert undervisning er selve ideen om hva et universitet er.

Sterkere differensiering

Hallén tror tid til forskning vil bli justert både opp og ned avhengig av den enkelte ansattes forskningsprosjekter og suksess i forskningen.

– Jeg tror vi må se en større differensiering her, sier Hallén. – Det ligger litt i sakens natur at når en skal lage én institusjon av ulike institusjoner, som har hatt ulike finansieringsvilkår og ulik fordeling av forskningstid, vil det måtte bli en sterkere differensiering av forskningstid.

NTNU er et sentralt eksempel for endringene sektoren nå står overfor. NTNU-styret har vedtatt å gå inn for fusjon med høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, som vil føre til at NTNU blir landets største universitet, foran Universitetet i Oslo. Alle institusjonene som eventuelt blir slått sammen har ulik fordeling av forskningstid.

Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU, har tidligere sagt til Forskerforum at fusjonsvedtaket aktualiserer spørsmålet om forskningstid, men at større differensiering vil komme uansett.

– I utgangspunktet vil de ansatte ved NTNU få beholde forskningstiden også etter fusjonene. Men over tid er det ikke bærekraftig å gi en stor ressurs til forskning om det ikke kommer dokumenterbare resultater fra forskningen, sier Melby til Forskerforum.

– Øk forskningstiden ved høyskolene!

Ved Universitetet i Oslo er Kristian Mollestad opprørt over argumentasjonen. Han er redd universitetene vil fjerne seg fra universitetstanken på grunn av økonomiske hensyn.

– Forskningsbasert undervisning er selve ideen om hva et universitet er. Det innebærer at de ansatte får drive forskning for å undervise om sin forskning, sier Mollestad som tror årsaken til at prinsippet nå blir utfordret er økonomi.

– Det handler ene og alene om økonomi. Og at universitetene og Forskningsrådet går med på at 50/50 forskningstid er en tapt sak fordi økonomien tilsier det, mener jeg er ødeleggende for hele ideen om et universitet.

– Er det ikke et gyldig argument at man prøver å få best mulig forskning og undervisning for pengene?

– Ikke ved å fjerne hele ordningen. Man må sette seg ned og se på hva man ønsker. Hvis man vil øke kvaliteten på forskning og utdanning, gjør man ikke det ved å minske forskningstiden. Da må man heller se på hvordan det er mulig for de høyskolene som nå går inn i et universitet å få dem opp på det nivået universitetet er på.

De som har de beste resultatene vil i perioder kunne få mer tid til forskning.

– Ikke et rettighetsspørsmål

Hallén mener på sin side det blir et spørsmål om hvilket prinsipp som er viktigst å vektlegge.

– Det er ikke noe prinsipielt galt med en mest mulig lik fordeling, men jeg tror det i praksis er uhensiktsmessig. Man har ulike forutsetninger for forskning, og hvordan man kan utnytte en slik tidsressurs vil kunne variere etter hvor man er i karrieren sin, sier Hallén og understreker at han ikke ønsker å rokke ved prinsippet om forskningsbasert utdanning. Men han ønsker en mer pragmatisk holdning der den som er best skikket vier tiden sin til de ulike oppgavene.

– Hvis man skal ha en livslang karriere i akademia kan man ha litt ulik balanse avhengig av hvor man er i karrieren. De som har de beste resultatene vil i perioder kunne få mer tid til forskning, mens andre vil måtte ta en større del av undervisningsoppgavene.

– Kristian Mollestad mener en endring av prinsippet om forskningstid utfordrer hele ideen om et universitet. Er ikke det et hensyn å ta?

– Jeg forstår hans innvending nettopp fordi det har vært oppfattet som et rettighetsspørsmål mer enn et strategisk spørsmål og et spørsmål om ressursfordeling. Men jeg tror ikke dette bør forstås som et rettighetsspørsmål.