Egypt krever at British Museum returnerer Rosettasteinen
LUKK
Annonse
Annonse

Egypt krever at British Museum returnerer Rosettasteinen

Av NTB

Publisert 5. desember 2022

Debatten om hvem som eier historiske gjenstander, har vært en økende utfordring for museer over hele verden. Nå er det British Museum som er under press.

British Museum har nemlig Rosettasteinen. Det er en granittblokk fra oldtidens Egypt der samme tekst er hogd inn med tre forskjellige skrifter: Hieroglyfer, demotisk og gammelgresk. Inskripsjonene på den svarte granittplaten førte til gjennombrudd i arbeidet med å tyde gamle egyptiske hieroglyfer. Steinen ble fjernet fra Egypt av britiske imperiestyrker i 1801.

Rosettasteinen er den gjenstanden som flest vil se når de besøker museet i London.

I høst markerer også Storbritannias største museum 200-årsjubileet for dechiffreringen av hieroglyfer. Men denne markeringen har ikke falt i god jord i Egypt, der tusenvis av mennesker nå krever at steinen må returneres.

– Det at British Museum har valgt å beholde steinen, blir sett på som et symbol på det vestlige, kulturelle overtrampet mot Egypt, mener egyptolog Monica Hanna, som er dekan ved Arab Academy for Science, Technology & Maritime Transport. Hun står bak en av begjæringene om å få steinen tilbake til Egypt.

Langt tilbake i tid

Funnet av Rosettasteinen går langt tilbake i tid. Etter Napoleon Bonapartes militære okkupasjon av Egypt, fant franske forskere steinen i 1799 i den nordlige byen Rashid, av franskmennene kalt Rosetta.

Da britiske styrker beseiret franskmennene i Egypt, ble steinen og over et dusin andre antikviteter overlevert britene i henhold til en avtale om overgivelse fra 1801 mellom generaler på de to sidene.

Siden den gang har Rosettasteinen vært i British Museums forvaring.

Hanna har samlet 4200 underskrifter til kravet om utlevering og sier at steinen ble beslaglagt ulovlig og utgjør et «krigsbytte».

Påstanden gjentas i et nesten identisk krav fra Zahi Hawass, Egypts tidligere minister for antikvitetssaker. Her har over 100.000 mennesker underskrevet. Hawass hevder at Egypt ikke hadde noe å si da avtalen fra 1801 ble inngått.

British Museum tilbakeviser dette. Museet hevder at 1801-traktaten inkluderer signaturen til en representant for Egypt. Det vises til en osmansk admiral som kjempet sammen med britene mot franskmennene.

Den osmanske sultanen i Istanbul var formelt herskeren over Egypt på tidspunktet for Napoleons invasjon.

Museet påpeker også at Egypts regjering ikke har sendt inn en forespørsel om tilbakelevering.

Hatt enorm betydning

Den originale Rosettasteinen har hatt enorm betydning for egyptologien, de vitenskapelige studiene av oldtidens Egypt. Steinen ble skåret ut i det 2. århundre fvt. og inneholder et dekret knyttet til et oppgjør mellom den da regjerende kongeslekten Ptolemeier og en sekt av egyptiske prester. Dekretet var skrevet i tre oversettelser; hieroglyfer, demotisk og gammelgresk.

Gjennom kunnskap om gammelgresk var forskerne i stand til å tyde de hieroglyfiske symbolene. Det var den franske egyptologen Jean-François Champollion som til slutt knekte koden for språket i 1822.

– Forskere hadde lenge håpet at de skulle finne en tospråklig tekst skrevet på et kjent språk, forteller Ilona Regulski, leder for egyptisk skriftlig kultur ved British Museum.

En av mange gjenstander

Rosettateinen er bare en av mer enn 100.000 egyptiske og sudanske historiske gjenstander som finnes i British Museum. Svært mange antikvitetene ble overført til Storbritannia under deres kolonistyre i perioden mellom 1883 og 1953.

De siste årene er det blitt stadig mer vanlig at museer og private samlere returnerer gjenstander til opprinnelsesland. Ofte skjer det etter rettsavgjørelser, andre ganger gjennom frivillige løsninger. Tilbakeleveringen kan i noen tilfeller symbolisere en slags soning for historiske overgrep.

Men vestlige museer som forsøker å rettferdiggjøre at de beholder andre lands skatter, peker ofte på sine overlegne fasiliteter og at de har høye besøkstall. De kan også vise til at gjenstander kan gå tapt under uro eller krig i opprinnelseslandene, som for eksempel i Irak og Syria, der mange antikviteter er blitt ødelagt på grunn av krigshandlinger og tyveri.

Under det folkelige opprøret i Egypt i 2011, som førte til at diktator Hosni Mubarak ble avsatt, så man en stor økning i smugling av antikviteter i tiden etter.

Det har også vært meldt om uansvarlig håndtering av Egypts historiske skatter. I 2015 skadde trolig renholdere skjegget til den 3,300 år gamle masken til Tutankhamon. I sin iver etter å reparere skaden brukte en ansatt det knallharde stoffet epoksy og påførte dermed den unike antikviteten enda større skade.

Nytt, egyptisk museum

Men president Abdel Fattah al-Sisis regjering har de siste årene investert tungt i å sikre landets antikviteter oldtidsgjenstander.

Egypt har også lykkes med å få tilbakeført tusenvis av internasjonalt smuglede gjenstander og planlegger å åpne et nytt, topp moderne museum hvor titusenvis av gjenstander kan oppbevares. Grand Egyptian Museum har vært under bygging i godt over tiår.

Egypts overflod av gamle monumenter, fra pyramidene i Giza til de ruvende statuene av Ramses II og hustruen Nefertari ved tempelanlegget Abu Simbel ved grensen til Sudan, er solide turistmagneter og en viktig inntektskilde for Egypt.

For Hanna er egypternes rett til gjenstander fra sin egen historie likevel det viktigste.

– Hvor mange egyptere kan reise til London eller New York, spør hun retorisk.

Hemmelige samtaler med Hellas

Samtidig har British Museums styreleder i hemmelighet hatt samtaler med Hellas’ statsminister om tilbakelevering av en stor samling eldgamle marmorskulpturer.

Skulpturene sto opprinnelig i Parthenon på Akropolis i Aten, og er nær 2.500 år gamle. De ble brakt til Storbritannia på begynnelsen av 1800-tallet av Thomas Bruce som var jarl av Elgin, og omtales derfor også som «the Elgin Marbles».

Samlingen har en prominent plass i det tradisjonsrike museet i den britiske hovedstaden.

Forhandlingene mellom museets styreleder, den tidligere finansministeren George Osborne, og den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis har pågått i London siden november 2021, skriver den greske avisen Ta Nea.

British Museum uttaler at de ikke vil «bryte opp» samlingen sin. De sier imidlertid at de vil få på plass et «nytt og positivt» partnerskap rundt skulpturene. Totalt er det snakk om 17 figurer og deler av en frise som en gang prydet Parthenon.

Det har i lang tid vært en debatt om hvor den unike samlingen burde være utstilt. Den greske statsministeren har ved flere anledninger bedt om å få den tilbake til Hellas, og har også tilbudt å låne ut andre kulturskatter til British Museum til gjengjeld.

  • Les også: