Av Kjetil Vikene
Publisert 24. november 2021 kl. 15:17
Norsk egyptologisk forskning er en «rar liten fisk i et stort, verdensomspennende hav» skriver religionshistoriker og førstekonservator ved Oslo Museum, Anders Bettum. På en overbevisende måte er boken likevel et solid argument for å beholde disse rare fiskene, eller «de humanistiske ‘småfagene’» ved norske universiteter. Boken er en skikkelig tour de force om det gamle Egypt, oppfinnsomt skrevet og med dyptpløyende utlegninger om det gammel-egyptiske verdensbilde, dagligliv, religion, arkitektur og ikke minst historie. Boken er lettlest – og passer for et bredt publikum.
Arkeologiske utgravinger avslører Egypts historie som et flettverk av kulturer, helt konkret: «Steinblokker fra gammelegyptiske templer og monumenter ble ofte gjenbrukt til nye bygg. Romerne forsynte seg med det ytterste kalksteinlaget fra pyramidene for å lage mørtel til sine egne mursteinshus, og steinblokker med rester etter hieroglyfiske inskripsjoner har blitt funnet i koptiske kirker, islamske moskeer, som fundament i veier eller i grunnmur i private boliger.» Bettums fortjeneste er at han på en god måte avdekker Egypts historie på en lignende måte. Han starter i det (for oss) kjente, trekker tråder gjennom forsknings- og verdenshistorien, og enden på nøstet alltid er Egypt.
Bokens første del er en redegjørelse av forskningshistorien om Det gamle Egypt – skrevet inn i en større sammenheng. Vi får ta del i Napoleons mislykkede forsøk på å underlegge seg landet, utbrodert med verdenshistoriske perspektiver og fortellingen om hvordan Admiral Nelson senket den franske flåten. Vi følger filologenes streben etter å være først ute med å knekke hieroglyfenes meningsinnhold; mange hundre år med fånyttes forsøk er levende og godt fortalt, og noen av forskerne bringes ut i lyset og gis en biografi. Han som vant kappløpet, den unge franskmannen Jean-François Champollion, var en fattig, men begavet fyr, som «ifølge legenden» etter mange års forskning under utfordrende forhold, fikk et eureka-øyeblikk der han plutselig knakk hieroglyfenes kode. Han «falt om og blitt liggende i en komaliknende tilstand i fem dager.» Jeg gjengir denne fortellingen fordi den gir et lite innblikk i bokens stil: Detaljerte og gode beskrivelser av forskningsforløp sys sammen med biografisk stoff som gir bokens fortellinger fin fremdrift.
Den påfølgende utleggingen av hieroglyfenes innhold i kapitlet «Det skrevne ord» demonstrerer forfatterens evne til å gjøre det som lett kunne blitt en kjedelig ordbokaktig affære til levende stoff. Hieroglyfene inkorporeres i selve teksten, og brukes på samme tid til å gi overordnede refleksjoner om skrift-teknologiens historie og til å knytte ulike hieroglyfer til både riter, religion og historie. Kapitlet er svært godt skrevet, og tjener dessuten en funksjon for resten av boken. Forfatteren etablerer bruken av hieroglyfer i løpende tekst, og vi kjenner igjen de samme hieroglyfene i de arkeologiske objektene som er avbildet i boken – på mumienes sarkofager, papyrus-ruller og steintavler – og dermed blir boken en slags komplett opplevelse.
Bokens midtdel går kronologisk gjennom Det gamle Egypts historie, og også her demonstrerer forfatteren en svært god evne til å sy sammen forskningsteoretiske problemstillinger, diskutere arkeologiske funn og beskrive tidsperiodenes livsverden på en levende måte.
Bokens siste del tar for seg mer overordnede tematikker. Her gis en slags mental- og sosiohistorisk utlegging av egypternes verdensbilde, av dødens betydning for egypterne, før den avrundes med en fortelling om «Livet i et gammeegyptisk samfunn», som tar utgangspunkt i forfatterens egne eureka-øyeblikk. «Gjennom min egen forskning […] har jeg av og til opplevd noen åpenbaringer av nærhet til mennesker som har vært døde i tusenvis av år», skriver Bettum, uten at jeg sitter igjen med noen flau smak i munnen: Hans innlevelse i eget stoff gjør snarere fortellingene og tolkningene hans mer troverdig. Siden han skriver svært godt, klarer han å trekke leseren med dit hvor «historien kommer til live, og skillet mellom ‘oss’ og ‘dem’ forsvinner». Forbilledlig.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
