[Arendal] Budsjettet for EUs neste rammeprogram for forskning viser et program som koster 40 prosent mer enn dagens forskningsprogram. Forslaget er 94 milliarder euro, eller 942 milliarder kroner med dagens kurs.
– Pengene må hentes fra et sted, og vi må nok innstille oss på at det blir dyrt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø under SINTEF og NTNUs toppmøte om forskning i Arendal.
Hun har brukt mye tid på å forsikre seg om at Norge får være med, selv om vi ikke er EU-medlem, og uavhengig av Storbritannias brexit. Det er fortsatt ikke helt avklart, men Nybø regner med at Norge får være med.
Nybø forteller at i dag henter Storbritannia mer hjem enn de betaler inn, altså det motsatte av Norge, men at de kan være innstilt på å måtte betale mer for å beholde tilgangen til EUs forskning når de går ut av unionen.
– Det er fortsatt stor usikkerhet og hvordan det blir til slutt vet vi ikke, men regjeringen har uttrykt intensjon om å delta, sier hun til Forskerforum.
NTNU-rektor Gunnar Bovim håper pengene kan tas fra andre steder enn budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
– Jeg ser for meg Erna som sier «Dette ordner dere», men dette er en investering for alle sektorene, sier Bovim.
Hvis Norge må betale mer inn i forskningsprogrammet, håper Nybø også på at norske forskningsinstitusjoner og bedrifter skal få mer igjen. I dag er målet at 2 prosent av midlene fra programmet skal gå til norske institusjoner, i det som kalles returandel. Det stiller også økte krav til institusjonene:
– Den norske returandelen bør opp fra 2 til 2,5 prosent som mål. Da vil volumet av norsk aktivitet opp med ikke bare 40 prosent, men kanskje 50 55 prosent, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
