Få men positive endringer i budsjettforlik
LUKK

Få men positive endringer i budsjettforlik

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 18. november 2013

Forskningssektoren kom en anelse sterkere ut av budsjettforliket.

Fakta
  • Opprette en «Vitenskapelig konkurransearena» som skal fordele midler til fagområder som er politisk prioritert.
  • Foreslåtte områder er matematikk, naturvitenskap og teknologi, medisin, helse og biologi, samfunnsvitenskap, humanistiske fag, og en tverrfaglig fri klasse.
  • Midlene skal utgjøre «4-5 milliarder kroner» av dagens statlige grunnbevilgning på 9,5 milliarder kroner til universitetene og høyskolene. 

De fire samarbeidspartiene ble fredag enige om statsbudsjettet for 2014. Et allerede økt forskningsbudsjett fra den blåblå regjeringen styrkes ytterligere etter at Venstre og Kristelig folkeparti har kommet med sine innvendinger.

Sterk motstand

Annonse

Totalt flyttes i overkant av 2,2 milliarder som følge av Venstre og KrFs krav for å godta budsjettet. Av disse er det relativt små summer som berører forskningssektoren. Det omstridte kuttet i landbruksforskningen reverseres med 30 millioner, og Senter for økologisk landbruk (Bioforsk) får en økning på 800 000 kroner.

Kuttet i landbruksforskningen møtte stor motstand i både landbruks- og forskningssektoren. I forrige ukes høring i Kirke-, utdannings- og forskningskommiteen protesterte flere aktører mot kuttet. Gunnar Jordfald i Forskningsinstituttenes fellesarena argumenterte med at det er få samfunnsområder hvor veien fra forskning til praksis er så kort som i landbruket. Også Forskerforbundet var på plass i høringssalen og er fornøyd med at enkelte av innvendingene er tatt til følge. Forbundets leder Petter Aaslestad mener imidlertid regjeringen har et stykke igjen. 

– Vi er fornøyd med at den nye regjeringen øker den totale forskningsinnsatsen, men det gjenstår mye før vi kan si at løftene er innfridd, sier Aaslestad.

I kommentarene til Kuf-komiteen krever Forskerforbundet blant annet en ytterligere styrking av frie forskningsmidler på 100 millioner kroner, og en styrking av universitetenes- og høyeksolenes grunnbevilgning på 200 millioner kroner. 

Flere stipendiater

Budsjettforliket innebærer også en ekstra satsing på doktorgradskandidater. Det skal opprettes 100 ekstra stipendiatstillinger. Til dette settes det av 31 millioner i neste års budsjett. Samtidig må Forskningsrådet basere seg på å kutte i administrasjonen. Rådet som deler ut midler til forskning og er et rådgivende organ for staten, må kutte 10 millioner i administrasjonskostnader.

Studentene går også på et tap. Til tross for sterk støtte i Venstre, har forslaget om 11 måneders studiestøtte  som ble kuttet fra det rødgrønne budsjettforslaget, ikke kommet med i forliket. Derimot har det kommet med et verbalforslag om at regjeringen må utrede studentenes levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten. «En slik plan skal også innebære en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde,» skriver partiene i forliksavtalen.