Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.

Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. august 2020

Det produseres enormt mange forskningsartikler om koronaviruset. Artikler fagfellevurderes i ekspressfart. Noen ganger går det galt.

Den nederlandske mikrobiologen Elisabeth Bik fikk hakeslepp da hun leste forskningsartikkelen 5G Technology and induction of coronavirus in skin cells.

bloggen sin kommenterte hun:

«Ved å kombinere to heite temaer i samme tittel, ber denne artikkelen åpenbart om litt oppmerksomhet. Oppmerksomhet skal den få. For dette er en av de verste forskningsartiklene jeg har sett i år» .

Elisebeth Bik. Foto: Wikipedia

I artikkelen hevder forskerne at 5G-bølger kan få hudceller til å produsere koronavirus.

Elisabeth Bik, som avslører og blogger om tvilsom forskning, skriver at det «er absolutt ingen ting i denne artikkelen som beviser denne utrolige påstanden. Det er fullstendig nonsens.»

Artikkelen ble publisert av tidsskriftet Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents (JBRHA).

Påstanden til forskergruppen fra Italia, USA og Russland er at hudceller kan absorbere elektromagnetiske bølger forårsaket av 5G-teknologi. Dette kan få cellene til å produsere nye nukleotider, og dermed produsere koronaviruset.

«Hvorfor cellene spesifikt skulle produsere koronavirus, og ikke andre virus, roser, katter eller dollarsedler, forblir et mysterium», fortsetter Bik.

På tross av omstendelige diagrammer og imponerende formler, er det ingen bevis. Bare en «koko» hypotese, skriver hun.

«Og så er det en haug med formler. De er så imponerende at forfatterne muligens håpet at fagfellene ikke turte å stille spørsmål», kommenterer Elisabeth Bik. Foto: Skjermdump/JBRHA

Artikkelen, som ble publisert i juli, ble kort tid etter Elisabeth Biks tirade trukket tilbake av tidsskriftet JBRHA.

Det er for øvrig en godkjent vitenskapelig publiseringskanal i Norge. Publisering her ville utløst publiseringspoeng for norske institusjoner.

31 artikler om korona trukket

Bloggen Retraction Watch holder oversikt over forskningsartikler som har blitt trukket tilbake av ulike grunner. 

Ifølge nettstedet er det nå 31 artikler om korona som er trukket. Dette gjelder også preprinter, altså artikler som ikke har gjennomgått fagfellevurdering, men likevel gjort tilgjengelig. 

Artikkelen som satte 5G-teknologi i sammenheng med korona, er nok blant de mer outrerte på Retraction Watchs liste. 

– Den er så langt ut på «tullesiden» at den bør forbigås i stillhet. Hvordan det kom inn en journal i det hele tatt, kan man spørre seg, sier biologiprofessor Kristian Gundersen, som selv har lest artikkelen, til Forskerforum.

–  Betydelig manipulasjon

Tidsskriftet ga ikke noen forklaring på hvorfor den ble trukket. Men utgiver Biolife ga senere en skriftlig kommentar til Retraction Watch, der de blant annet viste til at de under pandemien ble tilsendt svært mange artikler. De forsikret om at alle artikler blir fagfellevurdert av minst tre personer. Men noen ganger glipper det, fremholdt de. 

Senere kom det en ny melding kort på tidsskriftets nettside. Der sto det at at etter en omfattende undersøkelse var avdekket betydelig manipulasjon i fagfellevurderingen. Noe mer om hva dette innebar, sa ikke tidsskriftet noe om. 

Et annet kuriøst eksempel er en nå tilbaketrukket artikkel der forfatterne oppfordret til bruk av homeopati i kampen mot korona. Redaktøren som publiserte artikkelen – men deretter trakk den – forklarte at de hadde blitt «oversvømt»av Covid-19-relaterte artikler de siste ukene, samt at fagfellene var partiske og at kvalitetssikringen sviktet. 

Trump-administrasjonen henviste til trukket artikkel

Men noen av Covid-19-studiene fikk stor innflytelse og mye oppmerksomhet før de ble fjernet. For eksempel lente topper i Trump-administrasjonen i USA seg på en kinesisk studie da de i mars skulle forklare hvorfor de ikke importerte korona-tester, men istedet satset på å utvikle sine egne.

Deborah Birx, som er ansvarlig for koronahåndteringen i Det hvite hus, var blant dem som henviste til artikkelen. Den sa noe om påliteligheten til en test utviklet i Kina. En stor andel av prøvesvarene var angivelig falske positive.

Chinese Journal of Epidemiology trakk imidlertid artikkelen etter noen få dager, men det er uklart akkurat hva som var grunnen. Folk i Trump-administrasjonen fortsatte imidlertid å henvise til den etter at den var fjernet, ifølge National Public Radio.

Sammenlignet korona med HIV

Et annet eksempel er en studie fra forskere ved Fudan-universitetet i Shanghai. De undersøkte langtidseffekter av koronaviruset. Det tok bare tre dager fra forskerne sendte artikkelen til tidsskriftet Cellular & Molecular Immunology, til den ble antatt.

I artikkelen så forskerne på hva som skjer når koronaviruset og såkalte T-celler, som spiller en avgjørende rolle i vårt immunsystem, har kontakt. De brukte T-celler dyrket fram i laboratorium. T-cellene ble “deaktivert” av kontakten, ifølge studien. Covid-19s skade på T-cellene lignet skaden som HIV forårsaker på cellene, ifølge forskerne. 

Artikkelen fikk mye kritikk, og forfatterne trakk den etter hvert. De innrømmet blant annet at de skulle brukt primære celler, ikke labdyrkede celler, og at det gjorde at konklusjonen var ugyldig. 

Enormt antall artikler om Covid-19

Flere av tidsskriftene Retraction Watch har vært i kontakt med har delvis skyldt på den store mengden artikler om korona de får tilsendt.

Og det publiseres mye i et høyt tempo om dagen. Ifølge Science Magazine ble det fra januar til midten av mai produsert mer enn 23 000 forskningsartikler om Covid-19. Antallet ble doblet hver 20. dag. “En av største eksplosjonene innen vitenskapelig litteratur noen gang”, ifølge Science Magazine.

Og mens fagfellevurderingen vanligvis  tar flere måneder, kan det nå være unnagjort på noen dager. Det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine brukte i vår for eksempel bare 48 timer fra mottak til publisering av artikkel.  

– Viktigere å vinne konkurransen enn å etablere sannheter

Biologiprofessor Kristian Gundersen minner om at dette er en spesiell situasjon der det er viktig å få frem ny kunnskap raskt.

– Og hurtighet må veies mot pålitelighet. Det er et ekte dilemma. Når det er sagt, viser nok dette en del av det moderne forskningssystemets svakheter ved at det har blitt så konkurransepreget. Det handler mer om å vinne konkurransen enn å etablere sannheter, sier han. 

Kristian Gundersen. Foto: UiO

Han minner også om at man ikke må tillegge enkeltfunn og enkeltartikler for stor vekt. 

– Vanlige folk og journalister må forstå at det handler sjelden om enkeltfunn og enkeltartikler. Det er sånn at sannheten modelleres fram, og hvert enkelt paper er et ledd i denne modelleringen. Men det har offentligheten verken tid eller forståelse for i den situasjonen vi er i nå, sier han. 

Stoppet forsøk med malariamedisin etter artikkel

Av artikler som har blitt trukket tilbake, er nok den som ble publisert i prestisjetunge The Lancet 22. mai mest kjent. Den hevdet at malariamedisinen hydroksyklorokin ikke har noen positiv effekt på koronapasienter. Tvert imot kunne den øke dødsrisikoen og gi hjerteproblemer.

USAs president Donald Trump hadde festet lit til medisinen, og har uttalt at han tar den daglig. 

Som følge av studien stanset Verdens helseorganisasjon (WHO) sine forsøk med medisinen i en periode. 

Men det det var mye skurret. Angivelig hadde 96 000 koronapasienter fra seks kontinenter deltatt i studien. Det var det lille selskapet Surgisphere som stod for datainnsamlingen. De hadde liten eller ingen erfaring med innsamling av forskningsdata. The Guardian avdekket at sykehus som angivelig hadde delt data med Surgisphere, aldri hadde hørt om studien. Det var høyst uklart hvordan de angivelig hadde fått tilgang til data fra 1200 sykehus over hele verden. Det var mange tall og opplysninger som ikke stemte. I slutten av mai signerte over 200 forskere og leger et åpent brev til The Lancet der de trakk artikkelens konklusjoner i tvil. De ba tidsskriftet om å offentliggjøre kommentarer fra fagfellevurderingen.

4. juni trakk forskerne tilbake studien. De viste til at Surgisphere ikke ville utlevere det fulle datasettet for en uavhengig gjennomgang, og at de ikke lenger kunne gå gode for primærdataene.

En time senere trakk New England Journal of Medicine en annen studie av de samme forskerne, og som baserte seg på data fra om Surgisphere, om blodtrykksmedisiner og Covid-19.

Les også: