28 artikler av NTNU-forsker trukket tilbake

Av Julia Loge

Publisert 4. februar 2020

Plagiat. Duplisering. Forfalsket fagfellevurdering, skriver tidsskriftene. Et uheldig samarbeid med en uredelig forsker, ifølge postdoktoren.

I november 2017 begynte en lovende informatikkforsker på NTNU. Bare tre år etter disputasen hadde han publisert flere hundre artikler om maskinlæring.

Men samtidig bygget det seg opp en bølge, som like etter slo med full kraft inn over den nytilsatte postdoktoren. Flere artikler var blitt trukket tilbake. «Dupliserer signifikante deler» av andre artikler og «denne artikkelen representerer et misbruk av det vitenskapelige publiseringssystemet», står det i den første notisen om tilbaketrekning.

De første to artiklene ble trukket i 2016. Året etter ble seks artikler trukket. Og i 2018 ble så mange som 15 artikler trukket tilbake. Det kommer frem av informasjon Forskerforum har hentet inn fra Retraction Watch. Retraction Watch er en idealistisk drevet nettside som følger med på tilbaketrukne artikler og har bygget opp en database med over 21000 oppføringer.

For NTNUs unge forsker har de registrert 28 artikler som har blitt trukket og seks bekymringsmeldinger. Tallene fortsetter å stige. Nesten alle tilbaketrekningene handler om enten plagiat eller duplisering, og 17 nevner også forfalsket fagfellevurdering, viser Forskerforums gjennomgang av begrunnelsene i databasen.

Har NTNU gjort en dårlig sjekk og ansatt en uredelig forsker? Har en ung forsker vært for naiv i valg av samarbeidspartnere?

«Forskeren»

Historien begynner i Malaysia. I 2010 bestemte University of Malaya seg for at de skulle bli et av verdens 100 beste universiteter og publisere i høyt anerkjente tidsskrifter. En forsker med iransk bakgrunn, som leverte avhandlingen sin i 2014 fikk bli med på klatringen mot toppen.

«Jeg ble en pioner innen mange metoder i IT mens jeg jobbet med doktorgraden», skriver han til Forskerforum. «Jeg fikk mange tilbud om å samarbeide, og jeg takket ja til alle. Jeg var takknemlig for at forskningen min ble anerkjent», fortsetter han.

University of Malaya ga forskeren et toppforskningsstipend. Enda flere forskere henvendte seg til ham med samarbeidstilbud, og han sier han var «naiv» og takket ja til de fleste.

«Serberen»

Én av dem han takket ja til, er en serbisk forsker som veilederen hans i Malaysia hadde jobbet med. De to har publisert mye sammen, nettstedet Mendeley har registrert 89 felles artikler. Vi har valgt å anonymisere begge to. I databasen til Retraction Watch er den serbiske forskeren medforfatter på 22 av artiklene som har blitt trukket eller fått en bekymringsmelding.

«Etter et par felles arbeider som han håndterte, fant jeg ut at han sto bak en vitenskapelig tvilsom praksis i mitt navn», forklarer forskeren til oss.

Han forteller at serberen fjernet sitt eget navn og førte ham opp som kontaktperson, altså korresponderende forfatter, i den endelige versjonen. «Dermed fikk jeg skylden», konstaterer han.

Den første artikkelen ble trukket i november 2016. Mye av teksten var allerede publisert i et annet tidsskrift, uten at forfatterne hadde oppgitt det da de sendte inn manuskriptet.

Alle artiklene som har blitt trukket, er publisert før den første tilbaketrekningen i Catena i 2016.

Deretter går det slag i slag. Elsevier begynte å undersøke samarbeidet og trakk ni artikler vinteren 2016 og våren 2017. Det er mye det samme som går igjen i tilbaketrekningene, omfattende selvplagiat, til tider plagiat av andre.

Bloggen ScholarlyOA, som var et velrennomert oppslagsverk over røvertidsskrifter, skrev om de to forskerne i september 2016 og konkluderte med at de drev med salamisering, altså at de skar opp funnene sine i tynne skiver og spredde dem i flest mulig artikler med resirkulert tekst. I februar 2017 publiserte Retraction Watch to artikler om dem, med utdrag fra flere av Elsevier-notisene.

Fiktive e-poster

I en av de tidligste notisene om tilbaketrekning, i tidsskriftet Measurement, står dette: «Denne artikkelen ble godtatt på anbefaling av minst én forfalsket vurdering. Anbefalingen ble sendt fra en fiktiv e-postkonto som den korresponderende forfatteren hadde oppgitt til tidsskriftet.»

Ifølge en av medforfatterne til denne artikkelen, som også var kollega av forskeren i Malaysia, var det NTNUs kommende postdoktor som var korresponderende forfatter for artikkelen. «Vi er enige i tilbaketrekningen, siden vi ikke kan spore identiteten til fagfellene Dr. [NN] oppga», sa kollegaen til Retraction Watch i 2017. Forskeren selv sier at kollegaen tar feil, og at en kontroll av avsenders IP-adresse vil kunne renvaske ham.

Forskerforum har også vært i kontakt med den serbiske forskeren, men han har ikke svart på våre spørsmål. I 2017 svarte han til Retraction Watch at grunnen til at e-postadressene ikke var institusjonsadresser og ikke lenger var i bruk, var at de hadde tilhørt doktorgradsstudenter. Men Elsevier mente at den forklaringen ikke var tilfredsstillende.

Elseviers undersøkelse, de påfølgende tilbaketrekningene og artikkelen i Retraction Watch kom omtrent samtidig med at forskeren ble intervjuet til NTNU-stillingen.

– Ikke på greip

– De ansatte han i Norge etter at han var kommet på listen til Retraction Watch? Det var jo ikke bra, sier Per Henrik Zahl, som sitter i granskingsutvalget i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Han mener alarmene burde ha ringt. I den vitenskapelige publiseringsdatabasen Scopus har forskeren over 400 dokumenter, over halvparten mellom 2014 og 2016.

– Et så høyt antall artikler bør få alarmklokkene ringe, sier Per Henrik Zahl. Foto: Etikkom

– Dette henger ikke på greip, det går ikke an å publisere så mye på så få år og samtidig følge Vancouver-reglene om forskningsetikk. Her bør man automatisk gå inn og sjekke i detalj et stort antall av publikasjonene, sier Zahl.

Han mener NTNU burde ha sjekket to ting før de ansatte en forsker med en så omfattende produksjon.

– Det ene er om han driver salamisering, driver han og plagierer seg selv og deler opp for å få mange artikler? Det andre er gaveforfatterskap. Når man kommer opp i et så høyt antall artikler bør alarmklokkene ringe. Selvfølgelig kan han være veldig god, men man bør sjekke om det foreligger vitenskapelig uredelighet bak en slik ekstrem publikasjonspraksis.

Gaveforfatterskap er å føre opp medforfattere som ikke har deltatt i arbeidet, for å oppnå godvilje, for eksempel hos en overordnet.

Kulturforskjell

Zahl forteller om et tilfelle han kjenner fra granskingsutvalget. Omtrent samtidig med at NTNU gjennomførte stillingsintervjuet, la utvalget fram en utredning som fikk mye omtale. Universitetet i Agder hadde ansatt en forsker som i gjennomsnitt publiserte nesten én artikkel om dagen, men mye var salamisering og antatte gaveforfatterskap.

UiA-forskeren er også fra Iran. Tilfeldigvis kjenner Zahl iransk forskningskultur godt.

– Forskningsetikk er liksom ikke noe tema i den delen av verden, og klipp-og-lim er vanlig. Studentene blir lært opp i parafrasering, å skrive om engelske tekster nok til at dataprogrammer ikke oppdager at det er kopiert. Slik tilpasser forskerne seg publiseringssystemer og publiserer på nytt og på nytt med parafrasering. Sånn får de høy h-indeks (tall som måler innflytelse, red.anm.) og mange publikasjoner.

Hos NTNU ringte ikke varsellampene før etter at postdoktoren var kommet til Trondheim.

– Universitetene ser jo etter sånne folk, iraneren ved UiA sto for en femtedel av publikasjonene der, så det hever hele universitetet å få tak i sånne personer. Men det stiller også krav til at de som sitter i komiteen og ansetter sånne folk, må gjøre en mye bedre jobb når de ansetter, og de må følge dem opp med opplæring i forskningsetikk, sier Zahl.

Godtatt forklaring

I dag jobber forskeren ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk. Vi spør instituttleder John Krogstie om systemet er mindre robust mot personer som tar snarveier, når kravet om excellence og publiseringer er så høyt.

– Nei, jeg synes ikke det. Vi har klare forskningsetiske retningslinjer ved NTNU som vil slå ned på denne typen ting, sier Krogstie.

Ifølge Krogstie ble NTNU gjort oppmerksomme på problemene i 2018 og tok det opp med forskeren i flere samtaler.

«Forskningsetisk utvalg ved NTNU har vurdert saken og støtter vår behandling av den», forklarer instituttleder John Krogstie. Foto: NTNU

«[Han] beklaget da sterkt det som hadde skjedd ved universitetet der han tidligere jobbet. Jeg kan ikke oppgi detaljer om hva han har forklart, ut over at vi har sjekket sakene grundig og har godtatt hans forklaring. Han jobber for øvrig sammen med et advokatfirma for å bestride inntrekninger», skriver Krogstie i en e-post til Forskerforum.

Krogstie viser til at de har undersøkt hvordan forskeren «har blitt involvert i dette», og at han sier at «andre har hatt en aktiv rolle i det som har blitt påpekt».

Skjerpet krav til bakgrunnssjekk

– Uavhengig av dette har vi blitt mer obs på å sjekke sånne steder (som Retraction Watch, red.anm.), sier han.

– Vi har skjerpet kravene til bakgrunnssjekk ved ansettelser. Tidligere har vi gått gjennom søkernes dokumentasjon og CV og selvfølgelig intervjuet dem, men ikke eksplisitt gransket reaksjoner på publikasjonene deres.

Nå forteller Krogstie at de følger tett opp arbeidet han gjør i NTNUs regi. I e-posten skriver han «Vi har ingen indikasjoner på at [han] har opptrådt uredelig etter at han ble ansatt på NTNU. Samtidig har vi pålagt strenge rutiner for kvalitetssikring av hans forskning, blant annet med intern fagfellevurdering før han får publisere artikler som NTNU-ansatt. Så langt har han bare publisert én artikkel som NTNU-forsker».

– Når det ligger så mye ute som gir et negativt bilde, så er han nødt til å jobbe grundig og målrettet for å bygge opp tillit på nytt. Det er helt nødvendig hvis han skal fortsette en karriere som forsker. Vi prøver å hjelpe ham med det, slik at han ikke gjør samme typen tabber framover. Han jobber langsiktig hos oss med å bygge opp en ny portefølje, utdyper Krogstie.

Publiserer fortsatt

Den iranske forskeren er også ansatt ved et universitet i Vietnam, og han fortsetter å publisere mye med dem som tilknytning. Så langt i 2020 har han fått ut en rekke artikler og enda en tilbaketrekning, ifølge Scopus.

«Etter tilbaketrekningene har jeg naturlig nok blitt mer forsiktig med å ta imot tilbud om samarbeid. Jeg er håpefull og prøver hardt å være positiv. Når erfarne forskere ser på arbeidet mitt, vil de forstå at jeg ikke hadde behov for eller motivasjon til å drive forskningsetisk tvilsomt. Derfor kontakter kjente forskere meg for å samarbeide», skriver han.

Krogstie forteller også at forskeren «publiserer til dels med veldig renommerte forskere» når han publiserer med tilknytning til det vietnamesiske universitetet.

– Er dette en feilansettelse fra NTNU sin side?

– Det er helt klart en uheldig sak. Men det var ikke slik at han tok plassen fra noen, vi hadde ikke andre kandidater, sier Krogstie.