NTNU: – Forsvarlig arbeidsmiljø er gjenopprettet
LUKK

NTNU: – Forsvarlig arbeidsmiljø er gjenopprettet

Av Julia Loge

Publisert 31. januar 2024 kl. 12:32

For fire år siden ble historisk institutt delt etter årelange personkonflikter. Nå er delingen evaluert.

Arbeidsmiljøet er nå forsvarlig både ved Institutt for historiske og klassiske studier (IHK) og Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS), skriver NTNU i en pressemelding.

Etter årelange personkonflikter og store arbeidsmiljøproblemer, som også fikk mye omtale i media, vedtok NTNUs styre i oktober 2019 å legge ned Institutt for historiske studier. Før dette hadde striden resultert i både helseplager og sykemeldinger. Styret vedtok samtidig at det skulle igangsettes et eget gjenopprettingsprosjekt.

Risikabelt å slå sammen igjen

Styrets vedtak innebar at de ansatte ble delt og flyttet over til to nye, fysisk adskilte, institutter på campus Dragvoll. En forutsetning for vedtaket var at den nye organiseringen og gjenopprettingsarbeidet skulle evalueres etter en tid, som grunnlag for å vurdere framtidig organisering. 

Nå har forskere ved NTNU Samfunnsforskning AS undersøkt utviklingen fra delingsvedtaket og fram til i dag, på oppdrag fra NTNUs rektor. De har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse og intervjuet mange involverte.

Deres konklusjon er at arbeidsmiljøet per dags dato er forsvarlig og at arbeidshverdagen er normalisert, men at det fortsatt er vanskelige relasjoner blant noen ansatte på tvers.

Rapporten peker på at det vil kunne ha risiko å samle instituttene uten å ta hensyn til de underliggende konfliktlinjene, og at det vil være hensiktsmessig å se organisering av instituttene i en større prosess på fakultetet.

– Riktig å splitte fagmiljøet

Tre sentrale ledere i gjenopprettingsarbeidet mener at rapporten viser at delingen for vel fire år siden åpenbart var nødvendig og riktig;

– Rapporten stemmer godt overens med det vi ser i hverdagen, sier dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet (HF) og instituttlederne Jan Frode Hatlen (IHK) og Karl Erik Haug (IMS).  

– Mest glade er vi for bekreftelsen på at et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er gjenopprettet. Dette har ikke kommet gratis. Det er lagt ned mye tid og krefter for å bygge opp to nye arbeidsmiljøer og i å løse de mange praktiske problemene som delingen medførte, forteller de tre ifølge pressemeldingen. 

Ifølge rapporten fungerer forsknings- og undervisningssamarbeidet på tvers i hverdagen, men delingen fører til ekstra ressursbruk til veiledning, sensurering, emneundervisning og administrasjon. Forskerne beskriver en metodikk i gjenopprettingsarbeidet hvor man har lagt stor vekt på å gå forsiktig frem og jobbe med praktiske problemer, heller enn å ta for seg relasjonelle forhold. 

Viktige lærdommer for NTNU

I evalueringsrapporten blir det også lagt vekt på at NTNU kan lære av gjenopprettingsarbeidet og den forutgående konflikten. Universitetet må sikre at det har rutiner og ledelse som kan håndtere slike situasjoner.

I rapporten står følgende: «Organisasjonen må også være sensitiv for å fange opp mulige faresignaler og gryende konfliktdynamikk, samt være proaktiv slik at denne kan stoppes før den utvikler seg». Rapporten framhever også tett involvering og samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og vernelinje og etablering av nøytrale arenaer for samhandling som viktige metodiske grep.

Evalueringsrapporten vil bli lagt frem for NTNUs styre i løpet av våren. Parallelt vil forskernes funn og anbefalinger bli tatt inn i arbeidet med en planlagt omorganisering av Det humanistiske fakultet. Et forslag til ny struktur for organiseringen av fakultetet skal  etter planen behandles i fakultetsstyret og i NTNUs styre i løpet av sommeren.

Langvarig konflikt

Bakgrunnen for saken er ifølge en faktarapport en konflikt som går tilbake til 2013 da man gikk fra valgt til ansatt leder. Konflikten nådde et høydepunkt i 2018 da tidligere leder av Forskerforbundet ved NTNU Kristian Steinnes ble tvangsflyttet fra sin stilling ved instituttet.

Flyttingen fikk 12 av hans kolleger ved Institutt for historiske studier til å sende et brev til NTNU-ledelsen, der de ba om at vedtaket ble reversert. De hevdet også at store arbeidsmiljøproblemer var blitt gjort til en personalsak mellom to personer.

Det utløste et brev fra den «andre siden» av konflikten, der 14 ansatte sendte et brev til dekanen der de reagerte på det første brevet.

  • Les mer: