Krangel i Forskerforbundet om støtte til tvangsflyttet professor

Av Jørgen Svarstad

Publisert 18. september 2018

Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen vil støtte den tvangsflyttede NTNU-professoren Kristian Steinnes med 40 000 kroner. Det synes Forskerforbundet ved NTNU er «utilbørlig».

Konflikten rundt den tvangsflyttede professoren Kristian Steinnes har fått en ny omdreining.

Saken handler om at historieprofessoren og den tidligere lederen av Forskerforbundet på NTNU Kristian Steinnes har blitt tvangsflyttet fra ett institutt til et annet. Ifølge Khrono er bakgrunnen en personalkonflikt med nærmeste leder, instituttleder Tor Einar Fagerland.

Flyttingen fikk 12 av hans kolleger ved Institutt for historiske studier til å sende et brev til NTNU-ledelsen, der de ba om at vedtaket ble reversert. De hevdet også at store arbeidsmiljøproblemer var blitt gjort til en personalsak mellom to personer.

Det utløste et brev fra den «andre siden» av konflikten, der 14 ansatte sendte et brev til dekanen der de reagerte på det første brevet.

5. september godtok Kristian Steinnes omplasseringen.

Steinnes har selv hevdet at konflikten startet etter han i en kronikk tok opp problemet med økende bruk av tjenestlige tilrettevisninger (advarsler) ved universitetet. Til Khrono uttalte han at han angret på at han påtok seg vervet som tillitsvalgt.

Får hjelp fra Bergen

For snart to uker siden søkte Steinnes Forskerforbundet sentralt om økonomisk støtte til juridisk hjelp. Han har ennå ikke fått svar på søknaden.

Derimot har Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Bergen bestemt seg for å støtte Steinnes med 40 000 kroner, hvis Forskerforbundet sentralt ikke vil støtte ham.

Lokallagsleder Steinar Vagstad i Bergen vil støtte den omplasserte professoren.

I en kronikk publisert i flere universitetsmedier forklarer lokallagsleder Steinar Vagstad hvorfor de har gått til dette uvanlige skrittet.

Han skriver at Steinnes har fått juridisk bistand fra Forskerforbundet, men at han ikke har vært helt fornøyd med denne. Steinnes skal ha fått beskjed fra Forskerforbundet om at «dette er noe man bare må finne seg i. Derfor har han søkt forbundet om støtte til en uavhengig advokat.

«Jeg skjønner at søknader må behandles skikkelig og vil ikke legge meg opp i forbundets saksbehandling. Sett herfra veier imidlertid hensynet til Steinnes tungt (…)», skriver Vagstad, som selv er medlem av Forskerforbundets hovedstyre.

NTNU-tillitsvalgt reagerer skarpt

Dette faller ikke i god jord hos Forskerforbundet ved NTNU.

Styreleder i lokallaget Jon Anders Risvaag kaller innblandingen «utilbørlig». Til Forskerforum sier han:

— Jeg reagerer på at Forskerforbundet i Bergen, uten å ta kontakt med oss og uten å undersøke sakens detaljer, går ut og mener høyt og kritiserer oss for noe de ikke vet noe om. Jeg registrerer at Vagstad i Bergen mener han har nok bakgrunn, ut fra det som har stått i media, til å mene noe om dette. Det får han stå for, sier Risvaag og fortsetter:

—Vi ville aldri gått inn og gjort det i en sak som vedrører et annet lokallag. Hvis vi ville vite hva som hadde skjedd, ville vi tatt kontakt med dem. Det har de ikke gjort. Vagstad kritiserer at saken tar så lang tid. Han sitter selv i styret, så han er nærmest å svare på det. Det er en kritikk det nesten er umulig å forholde seg til.

 

—Glad for at jeg ikke er tillitsvalgt ved NTNU

I kronikken skriver Steinar Vagstad også:

Styreleder Jon Anders Risvaag ved Forskerforbundet ved NTNU reagerer på innblandingen fra Bergen.

«Selv er jeg veldig glad for å være tillitsvalgt ved Universitetet i Bergen og ikke ved NTNU»-

I kronikken understreker Vagstad at det er mye man som utenforstående ikke kan vite om denne saken. «Men vi vet at Steinnes har opptrådt som tillitsvalg og talsperson for en gruppe ansatte ved instituttet og formidlet kritikk av arbeidsmiljøet til sine overordnede». Og han mener det er grunn til å mistenke at det var utslagsgivende for omplasseringen at Steinnes nektet å delta i et møte med instituttledelsen, der tema var «hvem har sagt hva» og han fikk beskjed om å møte alene.

«Bare en slik reaksjon burde få alle varsellamper til å blinke», skriver han.

Les også: