NTNU vedtok deling av Institutt for historiske studier
LUKK

NTNU vedtok deling av Institutt for historiske studier

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 31. oktober 2019 kl. 13:45

Universitetsstyret bestemte seg for en oppsplitting av konfliktmiljø. – Ikke optimalt, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby, ifølge Universitetsavisa.

– Det er ikke optimalt å dele opp miljøet, og det faktum at man har en pågående arbeidskonflikt er normalt ikke grunn nok for å gjøre det. Når vi mener deling er den beste løsningen, er det fordi ulike undersøkelser nå viser at arbeidsmiljøet er uforsvarlig, sa Ida Munkeby under torsdagens styremøte på NTNU.

Ifølge Universitetsavisa tok Munkeby selvkritikk for hvordan den store konfliktsaken ved Institutt for historiske studier IHS ved NTNU har blitt fulgt opp av universitetet.

– Om vi hadde grepet inn tidligere ville mange ansatte unngått å bli utsatt for de helsemessige og yrkesmessige konsekvensene denne konflikten har påført dem, sa hun.

Styret kom til at IHS skal deles i to etter 16. desember. Det innebærer at forskningsgruppen Fate of Nations blir skilt ut i et eget institutt.

Direktør Ida Munkeby tok selvkritikk for universitetets håndtering av konflikten. Foto: NTNU

Langvarig konflikt

Bakgrunnen for saken er ifølge en faktarapport en konflikt som går tilbake til 2013 da man gikk fra valgt til ansatt leder. Konflikten nådde et høydepunkt i 2018 da tidligere leder av Forskerforbundet ved NTNU Kristian Steinnes ble tvangsflyttet fra sin stilling ved instituttet.

Flyttingen fikk 12 av hans kolleger ved Institutt for historiske studier til å sende et brev til NTNU-ledelsen, der de ba om at vedtaket ble reversert. De hevdet også at store arbeidsmiljøproblemer var blitt gjort til en personalsak mellom to personer.

Det utløste et brev fra den «andre siden» av konflikten, der 14 ansatte sendte et brev til dekanen der de reagerte på det første brevet.

I faktarapporten som kom tidligere i år ble konflikten oppsummert med at det har utviklet seg en kultur som over lang tid har vært preget av uformelle maktstrukturer, alliansebygging, røff omgangstone, og en tendens til baksnakking. Det skal også ha forekommet tilfeller av kjønnsbasert trakassering. Konflikten skal ha ført til mange sykemeldinger og helseproblemer hos de ansatte de siste årene.

Ifølge Adresseavisen har ledelsen i løpet av de siste årene fått om lag 20 varsler om arbeidsmiljøet på instituttet.

På bakgrunn av rapporten har styret behandlet saken som nå har ført til deling av instituttet.

Ønsket å beholde instituttet

Før vedtaket foreslo styremedlem Aksel Tjora en løsning om å beholde instituttet samlet som i dag. Han reagerte blant annet på at faktarapporten deler de ansatte inn i to hovedgrupperinger som står mot hverandre.

Tjora, Aksel (Elin Iversen, NTNU)
– Man lager et «krigsbilde» som kan ha bidratt til at konflikten øker., sa Aksel Tjora Foto: Elin Iversen, NTNU

– I faktakartleggingsrapporten, som vi har fått innsyn i, står det i metodedelen at man skal danne seg et objektivt og nøytralt bilde av situasjonen. Intensjonen er god. Så er det en del språklig her som er fortolkende. Man driver en konseptuell fortolkning, som at man deler folk inn i gruppe en og gruppe to. Dette er utfordrende. Man lager et «krigsbilde» som kan ha bidratt til at konflikten øker. Det er langt mellom fakta som kartlegges, sa han ifølge Universitetsavisa.

Tjoras alternative forslag går ut på at instituttet opprettholdes som selvstendig institutt, og at det etableres ordninger for forsoningsarbeid.

– Her må det ligge inn forpliktelser hos de ansatte, men også muligheter for fysisk adskillelse mellom enkeltansatte.

Forslaget ble imidlertid ikke tatt til avstemning, siden det ble klart at medlemmene gikk unisont for forslaget om oppsplitting i form av eget institutt, skriver Universitetsavisa.

Les også: