I forslaget til statsbudsjett for 2026 er Forsvaret en budsjettvinner − også når det gjelder penger til forskning og høyere utdanning.
Bakgrunnen for økningen er langtidsplanen for Forsvaret som Stortinget vedtok i fjor, og som skal sørge for 600 milliarder kroner ekstra til forsvarsformål fram til 2036. Forskning og utvikling har en sentral rolle i langtidsplanen.
Regjeringen foreslår for 2026 en ny satsing på forskning på forsvarsevne, trygghet og beredskap i regi av Forskningsrådet, og vil sette av 132 millioner kroner i minst fem år framover. Både militære og sivile forskningsmiljøer skal kunne søke. Satsingen er et spleiselag mellom Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
I tillegg videreføres satsing på kvanteteknologi, der Forsvarsdepartementet har betalt en del av utgiftene.
Mye av den militære forskningen skjer i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I regjeringens forslag økes FFIs grunnbevilgning med 23 millioner kroner til 375 millioner kroner. Regjeringen skisserer også hvordan den på sikt planlegger å etablere en avdeling av FFI i Nord-Norge.
Forsvarets høgskole, som omfatter både Forsvarets ulike utdanningsløp og forskning, ligger an til en økning fra 1,2 til 1,3 milliarder kroner i neste års budsjett.
Statistisk sentralbyrås budsjettanalyse, som anslår hvor mye hvert enkelt departement bruker på FoU, mener at Forsvarsdepartementet neste år vil bruke to milliarder kroner på FoU.
Det er ikke mer enn åtte prosent av fagdepartementenes bevilgning til FoU, når Kunnskapsdepartementet holdes utenfor. Forsvarsdepartementets andel er likevel dobbelt så stor som for bare noen få år siden. Det store løftet kom med langtidsplanen i 2024.
− Regjeringen viderefører de satsingene de igangsatte på forskning, utvikling og innovasjon i forskningssektoren i fjor, og så langt jeg kan se på samme nivå. Dette er i tråd med langtidsplanen, sier administrerende direktør Kenneth Ruud ved FFI om forslaget til 2026-budsjett.
− Er det godt nytt for dere at man holder seg til planen?
− Ja absolutt. Grunnbevilgningen vår får ikke annen økning enn lønns- og priskompensasjon. Men det er klart at det er en del andre tiltak som FFI og forsvarsektoren i stort har glede av. Både at det skal arbeides videre med etablering i Nord-Norge, tiltak for å øke antallet ph.d.-kandidater som kan sikkerhetsklareres og at det settes av midler til den søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet, sier Ruud.
En stor del av instituttet omsetning er forskning som gjøres på oppdrag fra ulike deler av Forsvaret. I tillegg er Forsvarsmateriell, en virksomhet som står for innkjøp av militært utstyr, en viktig oppdragsgiver.
FFIs budsjett har på papiret hatt en kraftig vekst på få år. I 2023 var de samlede inntektene 1,2 milliarder kroner. I år er inntektene budsjettert til 2,2 milliarder kroner, ifølge regjeringen. Ruud opplyser imidlertid at dette ikke gjenspeiler en tilsvarende økning i FFIs forskningsaktivitet. En stor del av veksten er ifølge ham virkemidler som administreres av FFI for å støtte små og mellomstore norske bedrifter som leverer banebrytende teknologi til støtte for Ukraina.
Målt i forskningsårsverk ligger FFI i år på samme nivå som i fjor. Det er stor rift om forskerne FFI trenger.
− Det er krevende å rekruttere. Det er mange som er interessert i den kompetansen vi er avhengig av. I tillegg har vi et krav om sikkerhetsklarering av våre ansatte, noe som begrenser antallet aktuelle kandidater. Vi hadde budsjettert med en høyere vekst i forskningsårsverk enn det vi har klart å realisere i år, sier Ruud.
Han opplyser at målet for neste år er å øke staben med 10-15 forskere.
Ruud peker på nye teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologi som viktige felt for FoU som blinkes ut i langtidsplanen for Forsvaret. Droner og sensorteknologi er andre områder der det skal forskes mye.
− Vi er som institutt i all hovedsak oppdragsfinansiert. Våre viktigste finansiører er Forsvaret og Forsvarsmateriell. Deres behov for FoU kommer ikke fram av statsbudsjettet som sådan. Men i lys av den pågående teknologiutviklingen og veksten som skal skje som en del av langtidsplanen, så opplever vi at Forsvaret både ser verdien av forskning og innovasjon og investerer i det, sier han.
Ruud viser til at Hæren for noen dager siden annonserte et nytt, stort droneprogram til en verdi av 1,5 milliarder kroner over ti år. Dette programmet skal ha FoU og innovasjon som en viktig del.
Langtidsplanen legger opp til en kraftig økning i antall ansatte i Forsvaret. Det gir Forsvarets høgskole (FHS) en nøkkelrolle. FHS utdanner befal og offiserer og har blant annet utdanningsløp på bachelor- og masternivå, i tillegg til forskning. Institutt for forsvarsstudier (IFS) er en del av FHS.
Generalmajor Dag R. Aamoth, som er sjef for FHS, sier at dagens økte aktivitetsnivå er i tråd med langtidsplanen for Forsvaret. Økningen startet imidlertid allerede i 2022, to år før langtidsplanen ble vedtatt.
Det har vært en sterk økning i inntaket på de ulike utdanningsløpene.
− Siden 2022 har vi for eksempel økt inntaket på våre bachelorutdanninger med over 50 prosent. Dette er bachelorløp som skal dekke hele Forsvarets virksomhet. Om du skal inn i Sjøforsvaret, Hæren eller Luftforsvaret − og om du skal drive med logistikk eller operasjoner, så er bachelorutdanningen den primære høyere utdanningen inn i et yrke som militær leder, sier Aamoth.
Han slår fast at det er behovet i de ulike delene av Forsvaret som bestemmer det årlige opptaket. I takt med dette har også antall ansatte økt.
− Vi er en liten høgskole i norsk målestokk, men vi har økt antall ansatte fra om lag 400 opp mot om lag 500 i en periode på tre til fire år, sier Aamoth.
FHS har hittil i år gjort 20 nye nyansettelser i stillinger med førstekompetanse (tilsvarende doktorgrad) som krav. I tillegg er det gjort et par ansettelser med førstekompetanse i stillinger der dette ikke var et krav. Høgskolen har ingen nye utlysninger ute akkurat nå, men det ligger an til flere nyansettelser neste år.
Aamoth peker på at forskning er en integrert del av FHS’ virksomhet. De ansatte har både sivil og militær bakgrunn.
− Vi er en skole i vekst. Det kan jeg i hvert fall slå fast. Og det er Forsvarets behov som er styrende, sier FHS-sjefen.
− Dette er det motsatte bildet enn ved mange sivile universiteter og høgskoler, der det er mye snakk om nedbemanning og kutt. Dere går motsatt vei?
− Ja, sier Aamoth og fastslår at bakgrunnen er behovet for å styrke Forsvaret.
Det er naturlig at dette gjenspeiler seg i den institusjonen som har til oppgave å sørge for den kompetansen Forsvaret trenger, mener han.
Forskerforum spør om FHS opplever om noen søker jobb ved høgskolen fordi det er vanskelig å få ansettelse i andre deler av universitets- og høgskolesektoren.
− Det har jeg ikke noen mening om, utover at vi rekrutterer godt. Utfordringen vår er å treffe godt på relevans. Det er ingen andre som driver denne typen utdanning og dermed antagelig heller ikke denne typen forskning som setter deg i stand til å planlegge og utføre militære operasjoner. Så den forskningen og kompetansen må vi utvikle selv. Det stiller krav til bakgrunn og fokus hos de vi ansetter, sier Aamoth.
