Publisert 3. november 2020 kl. 11:40
– Prosjektet vårt lider veldig under dette, og mye av det vi skulle gjort blir ikke noe av, sier Cathrine Holst, professor ved Universitetet i Oslo.
Hun fortviler over situasjonen ved Senter for grunnforskning (CAS) ved Det Norske Videnskabs-Akademi.
Siden august har hun og førsteamanuensis Jakob Elster ledet et forskningsprosjekt ved senteret om god politikkutforming, som skal vare i ett år. Pengene er for lengst tildelt, arbeidet er satt i gang og kontorene i Oslo står klare.
Problemet er bare at de ikke får på plass hele forskningsgruppen. Det setter innreiserestriksjonene i forbindelse med koronapandemien en stopper for.
Flere av forskergruppene som har fått muligheten til å jobbe ved senteret dette akademiske året opplever at disse restriksjonene går hardt ut over det internasjonale forskningssamarbeidet.
– Internasjonale gjesteforskere som ikke er fra EU/EØS-området, og som ikke har stilling ved et norsk universitet, får ikke innreisetillatelse. Det betyr at forskere fra land som USA, Australia og Japan, som er frikjøpt gjennom norske forskningsmidler, ikke får komme, forteller Holst.
På grunn av koronasituasjonen har norske myndigheter iverksatt strengere innreiseregler.
Reglene har blitt lempet på litt etter litt, men forskerne som skulle kommet til CAS har så langt havnet i et regelhull: Gjesteforskere får kun komme på kortere opphold på inntil tre måneder.
Mens utenlandske arbeidstakere kan få innreise hvis de blir ansatt ved en norsk bedrift, får ikke denne gruppen forskere innreise fordi de ikke blir ansatt av en norsk arbeidsgiver.
De kommer nemlig med egen finansiering fra sine hjemuniversiteter og får i tillegg stipend fra det norske prosjektet til reise og opphold.
Konsekvensene for Holst og Elster er at to av toppforskerne de har fått med på prosjektet, fra University of California og Australian National University, sitter fast i sine hjemland. Selv om de klarer å samarbeide på Zoom, er det krevende med tidsforskjellen og kommunikasjonen.
– Hele prosjektet og arbeidet blir noe annet enn det som var planlagt. Selve ideen her er å samle folk fysisk og få noe ut av de samtalene som oppstår da. Det er veldig vanskelig å få til på Zoom, sier Elster.
– Det er mye mindre reelt samarbeid. Det er vanskeligere å lære av hverandre og utvikle ideer sammen. Og mulige samforfatterskap, komparativ forskning og felles forskningssøknader blir rammet fordi du klarer ikke å bli kjent på samme måte, sier Holst.
Dette rammer også prosjektet til Marianne Bjelland Kartzow, professor ved UiO, og Liv Ingeborg Lied,professor ved MF vitenskapelig høyskole. De leder et prosjekt om litteratur og kjønn fra det første årtusen.
En av hovedforskerne i prosjektet, Eva Mroczek fra University of California, har ikke fått innreisetillatelse. Hun er ekspert på jødiske tekster fra oldtiden og skulle bidra både med materiale og teoretisk ekspertise.
Det påfallende for gruppa til Kartzow og Lied er at en annen amerikansk forsker har fått lov til å komme. Årsaken er at hun er postdoktor med ansettelseskontrakt.
– Hun kom 1. oktober, satt i karantene og så kunne hun begynne. Men stjerneforskeren fra California får ikke komme, sier Kartzow.
– Eneste forskjellen er at postdoktoren får sin lønn fra MF. Det som skjer er at kjernekompetanse holdes ute av Norge. Det er helt absurd, sier Lied.
Det oppleves som om myndighetene ikke syns denne kategorien er så viktig.
Camilla Serck-Hanssen, leder av CAS
Leder av CAS, professor Camilla Serck-Hansen, opplever at gruppen forskere som har egne midler og ikke er ansatt ved en norsk institusjon har blitt oversett i lovarbeidet. 30. oktober signerte Kongen i statsråd på en ny forlengelse av Midlertidig lov om innreiserestriksjoner, som skal gjelde frem til juni 2021.
– Vi opplever at dette er en glemt gruppe, som for vårt senter er helt avgjørende. Vi har ikke ansatte forskere, mange kommer med egne midler fra land utenfor EU/EØS.
Hun understreker at dette også rammer universitetene. I høringssvarene til arbeidet med den midlertidige loven for innreiserestriksjoner kommer det frem at Universitetet i Oslo og NTNU er blant institusjonene som uttrykker uro over at de ikke får innreisetillatelse til sine gjesteforskere.
– Dette er forskere som gjør en stor innsats for mange universiteter. Det ser vi på mange av høringssvarene. Norsk forskning lider av å miste dette tilskuddet, sier Serck-Hanssen.
Serck-Hanssen begriper ikke årsakene til at denne gruppen ikke får innreise. Smittetallene steget kraftig den siste tiden, men hun mener det er enkelt å overholde smittevernsreglene ved at de som får innreise må sitte ti dager i karantene.
– Det oppleves som om myndighetene ikke syns denne kategorien er så viktig. Man undervurderer betydningen av dem og man har ikke tenkt på hvilken stor innsats de gjør for å heve nivået på norsk forskning.
Ved NTNU forteller seniorrådgiver for internasjonalt arbeid Kathrine Vangen at universitetet får mange gjesteforskere på opphold i over tre måneder fra land utenfor EU.
– Det som er uforståelig med situasjonen nå, er at man har åpnet opp for studenter uten å åpne for forskere i denne gruppen. Vi kan for eksempel få en student fra MIT, men professoren til den studenten kan ikke komme, forteller Vangen.
– I sommer åpnet de også for forskere på kortere opphold 90 dager, men ikke for de som skal være her i et lengre opphold. Jeg kan ikke forstå at det skiller seg vesentlig sett fra et smittehensynsperspektiv for de som kommer med egne, eksterne midler og de som ansettes av norske institusjoner. Vi tar smittevern veldig alvorlig for våre ansatte uansett, og ville selvfølgelig gjort det også for de som kommer hit på lengre opphold, sier Vangen.
Stortingspolitiker Nina Sandberg (Ap) har selv bakgrunn som forsker og sitter i Utdaninings- og forskningskomiteen. Hun mener saken bør løses raskt.
– Denne konkrete saken handler om forskning med et tidsvindu, og den representerer ikke noe uløselig dilemma. Det bør kunne la seg gjøre å få gjennomført forskningen som planlagt, samtidig som karantenebestemmelser og annet smittevern ivaretas, sier hun til Forskerforum.
Sandberg understreker at Kunnskapsdepartementet har anledning til å gjøre unntak for grupper som dette. I forarbeidene til loven er denne gruppen til og med nevnt i forbindelse med høringsuttalelser som har blitt sendt inn: «(…) blant annet pekes det på behovet for å åpne for forskere med egne midler og au pairer.»
Det er neppe lovgivers intensjon at Covid-19-utbruddet skal stanse internasjonalt forskningssamarbeid av denne typen.
Nina Sandberg, stortingspolitiker
– Jeg forstår dette som et litt utilsiktet utslag av en rask behandling av en midlertidig koronarelatert lov det var nødvendig å forlenge. Jeg håper departementet så raskt som mulig retter opp i denne ikke-intenderte, men svært negative konsekvensen, sier Sandberg, og legger til:
– Det er neppe lovgivers intensjon at Covid-19-utbruddet skal stanse internasjonalt forskningssamarbeid av denne typen. Jeg vil advare mot å legge helt unødige hindre i veien for planlagt forskningsaktivitet. Statsråd Asheim har vel også vært klar på at han ønsker å opprettholde internasjonal aktivitet, sier Sandberg.
Forskerforum har bedt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om å svare på hvorfor forskere ikke får innreise og hva regjeringen vil gjøre med situasjonen. Kunnskapsdepartementet har lovet svar i løpet av denne uken.
For forskerne på CAS er ikke alt tapt om regjeringen åpner opp for forskere nå.
– Toget har gått for det ideelle opplegget, men hvis våren blir annerledes gjør det en veldig stor forskjell for oss, sier Cathrine Holst.
Enn så lenge må de belage seg på mange tidlige og sene møter. Med en forsker i California og en i Australia må det jobbes sent og tidlig for å møtes.
– De er helt fantastiske. Hun sitter 4-5 om morgenen og han sitter 11 på kvelden og ut over natten på seminarene våre. De skulle begge komme hit med partner og familie. Det var store planer, og de syns det er ganske traurig, sier Holst.
Les også:
