Humanister sliter mest med å få relevant heltidsjobb

Humanister sliter mest med å få relevant heltidsjobb

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. oktober 2020

De som har studert humanistiske og estetiske fag er oftest mistilpasset på arbeidsmarkedet. Men de som har hatt praksis i utdanningen, har mindre risiko for å bli arbeidsledige.

Frp-politiker Roy Steffensen tirret på seg mange da han før sommeren sa i Aftenposten at «jeg tror ikke mange har ropt på filosofer de siste månedene. De har ropt på helsearbeidere».

Men hvordan går det egentlig med filosofene, historikerne og de andre humanistene på arbeidsmarkedet?

Fredag kom kandidatundersøkelsen til forskningsinstituttet Nifu, som undersøker hvordan det har gått med nyutdannede et halvt år etter de ble ferdig med mastergraden.

Den viser at de som studerte humanistiske og estetiske fag var de som oftest var såkalt «mistilpasset». 28,2 prosent var dette, som innebærer at de enten var arbeidsledige (9,3 prosent), i arbeid som er irrelevant for utdanningen sin (8,8 prosent) eller jobbet ufrivillig deltid (10,1 prosent).

At jobben var irrelevant for utdanningen innebærer at det er helt uten
betydning for arbeidet om man har høyere utdanning, og det er dårlig samsvar mellom arbeidsoppgavene i jobben og innholdet i utdanningen.

Gruppen hadde også flest mistilpassede når det ble kontrollert for bakgrunnsvariabler, som karakterer og foreldrenes utdanningsnivå.

Undersøkelsen ble gjennomført før korona, så den økte arbeidsledigheten i Norge som følge av pandemien, er ikke fanget opp.

Andel mistilpassede fordelt på fagfelt er slik:

Foto: Nifu

Ikke definert på forhånd hva de skal jobbe med

Kjersti Nesje, som er en av forskerne bak rapporten, minner om at humanistiske og estetiske utdanninger ikke utdanner til forhåndsdefinerte yrker, og at det kan være med å forklare hvorfor de har en litt vanskeligere overgang til arbeidsmarkedet.

– Det kan ta litt tid for kandidatene å få klarhet i hvordan benytte de generiske ferdighetene de har tilegnet seg gjennom utdanningen. I mer profesjonsrettede utdanninger er det mer definert hva du skal jobbe med, sier hun.

En annen Nifu-undersøkelse viser imidlertid at de med humanistiske og estetiske mastergrader også er mest mistilpasset snaue tre år etter fullførte studier.

Les også: Nå skal universiteter få belønning hvis studentene får relevsant jobb.

Flere fornøyde med studiets relevans for arbeidslivet

Det var også humanistene og esterikerene som hadde lavest andel som var fornøyde med studiets relevans for arbeidslivet. Derimot har andelen misfornøyde gått ned de siste ti årene, fra 13,3 prosent i 2009 til 8,7 prosent i 2019.

– Det kan jo hende at man har blitt mer opptatt av å gjøre noe med relevansen i utdanningen. Mange programmer har for eksempel innført praksis, sier Nesje.

Praksis motvirker arbeidsledighet

Ved Universitetet i Oslo kan for eksempel studenter ved Det humanistiske fakultet ta et praksisemne og jobbe som praktikant ved en virksomhet i seks uker til ett semester. Studenter har blant annet hospitert hos NRK, Geelmuyden Kiese, Kirkens nødhjelp og flere museer og forlag.  

Og undersøkelsen tyder på at det særlig er kandidatene innenfor humanistiske og estetiske fag som drar nytte av praksisopphold. Hvis studiet hadde praksis, ble risikoen for arbeidsledighet redusert. Det var imidlertid bare innenfor humanistiske og estetiske fag det var en slik signifikant effekt.  

– Praksis kan føre til bevisstgjøring om hva slags kompetanse man har, og man kan få nettverk og kontakter, sier Nesje.

– Gjelder det humanister mer enn andre?

– Det ligger kanskje et større potensial her enn ved de mer profesjonsrettede utdanningene, som sivilingeniører og jurister, der det er mer åpenbart hvilke yrker de kan gå inn i  etter endt utdanning. 

Statsråden bekymret for stigende arbeidsledighet blant realister

Det er imidlertid blant de nyuttannede med master i natur- og realfag som har høyest arbeidsledighet et halvt år etter endt utdanning. Arbeidsledigheten er her på 16 prosent, mot et snitt på syv prosent for alle utdanninger.

Arbeidsledigheten økte også noe fra forrige undersøkelse i 2017. Og den har økt jevnt siden 2007.

Foto: Nifu

Men ifølge forskerne henger den høye arbeidsledigheten delvis sammen noen kjennetegn ved denne gruppen, blant annet at den har en større andel innvandrere og folk uten relevant arbeidserfaring. Kontrollert for andre fakturer er forskjellen i arbeidsledighet mellom realistene og humanistene og estetikerne og juristene ikke signifikant, skriver Nifu.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er uansett bekymret for utviklingen.

Vi er helt avhengige av flere kloke hoder med kompetanse innenfor realfag når vi skal finne løsninger for fremtiden, blant annet innenfor klima, sier han i en pressemelding.

  Hadde det vært et enkelt svar på hvorfor arbeidsledigheten blant realistene stiger, så ville det være enklere å gjøre noe med det. Men vi vet rett og slett ikke hva det skyldes, så det må vi se nærmere på, sier han.

Les også: