Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Hvor mye tenkte du på jobbmulighetene da du valgte utdanning?

– Ikke tenk så mye arbeidslivet, det forandrer seg uansett hele tiden. Tenk på deg selv som en person som skal vokse, oppfordrer Knut Schreiner.

Ragnhild Hutchison ville bli diplomat. Planen til Torbjørn Røe Isaksen var å bli journalist. Knut Schreiner var mest opptatt av universitetet som et sted for dannelse, modning og refleksjon. Foto: Erik Norrud/Storinget/Rodeo

Både politikerne, LO og NHO vil at utdanning og arbeid skal knyttes tettere sammen, kan du lese i en reportasje i Forskerforum.

Hvor mye tenkte du på jobbmulighetene da du valgte utdanning? Slik svarer politikeren, sosiologen og historikeren:

Knut Schreiner

Stilling: sosiolog og prosjektleder i arkitektur- og byutviklingskontoret Rodeo arkitekter. Også kjent som gitarist i bandet Turbonegro.

Utdanning: bachelor i kultur- og kommunikasjon, master i sosiologi ved Universitetet i Oslo

– Jeg var først og fremst orientert mot universitetet som et sted for dannelse, modning og refleksjon. Selv om jeg aldri tenkte på byutvikling da jeg begynte å studere, har Blindern-tiden gitt meg språket og de generelle, faglige kompetansene for å jobbe med dette temaet. Så budskapet mitt er vel: Ikke tenk så mye arbeidslivet, det forandrer seg uansett hele tiden. Tenk på deg selv som en person som skal vokse.

Torbjørn Røe Isaksen

Stilling: arbeids- og sosialminister

Utdanning: master i statsvitenskap, cand.mag., mellomfag, idéhistorie og medievitenskap ved Universitetet i Oslo

– Jeg tenkte ganske godt gjennom arbeidsrelevans. Min plan var å bli journalist, men jeg fikk flere anbefalinger om å ta et fag i stedet for å ta journalistutdanning. Samtidig som jeg tok statsvitenskap, jobbet jeg som journalist.

Ragnhild Hutchison

Stilling: historiker og daglig leder i Tidvis, et dataspill som viser Bjørvika på slutten av 1700-tallet.

Utdanning: doktorgrad i historie fra European University Institute i Firenze

– Da jeg var 19 år, var planen å bli diplomat, og da passet historie bra. Gjennom en vit.ass-jobb ble interessen for forskning vekket. Jeg har alltid drevet med mye ved siden av, og det er ett av disse sideprosjektene som har vokst til det jeg gjør i dag. Jeg bruker faget mitt, og alt jeg har lært som forsker hver dag, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle ende med å lede et teknologiselskap i kultursektoren.

Les også:

Ingeborg Høvik foran en kopi av Britta Marakatt-Labbas Historjá (originalen er på utlån). – Broderiet viser en sirkulær forståelse av tid og historie, der ånder, guder, gudinner og forfedre er med i nåtiden, sier hun.

Kunsthistoriker Ingeborg Høvik mener historien om Arktis må fortelles på nytt

UiO kobler forskere og kunstnere: – På en måte er kunst og vitenskap to sider av samme sak

– Gi forskere mer frihet

Norsk-ledet forskningsprosjekt skal løse Europas steinaldermysterier

På tide med tidsskrift?

Museene forteller historien om oss. Og den er i endring.

Akademisk sjølvforsvar

Ingen forskning uten rifle

Lukk meny