Av Øystein Pedersen Dahlen, redaktør for Mediehistorisk tidsskrift, sosiolog og dosent ved Høyskolen Kristiania
Publisert 27. mars 2025 kl. 09:53
Debatten om akademisk skriving er både nyttig og viktig. Og mange går til angrep på IMRaD-modellen (introduksjon, metode, resultat og diskusjon). Dette er en modell som vokste frem i 1930-årene og har fått stor utbredelse etter andre verdenskrig. Den er blitt nærmest enerådende innenfor naturvitenskapene, men også etter hvert veldig dominerende innenfor andre fagdisipliner, spesielt i vitenskapelige tidsskrifter. Men mange oppfatter modellen som rigid og begrensende for kreativ tenkning og skriving.
Jeg synes imidlertid at IMRaD-modellen er et fint utgangspunkt – også innenfor kvalitativ forskning innenfor humaniora og samfunnsfag.
Om du som forsker skal skrive om et spesifikt tema, bør du forholde deg til tidligere forskning. Og det er fryktelig mye forskning der ute om nær sagt hva som helst.
Dermed er en tydelig introduksjon nyttig for raskt å avgjøre om dette er noe som skal leses, eller om jeg skal lete videre i andre artikler. Er dette spesifikt innenfor det jeg er interessert i? Og hva gir denne artikkelen svar på? En klar og tydelig problemstilling hjelper derfor også.
En kort og tydelig metodedel viser hvordan forskeren har gått frem for å kunne svare på spørsmålet. Hva er det empiriske utvalget? Hvordan er materialet valgt ut, og hvorfor akkurat dette materialet? Og hvilke spørsmål er stilt til de empiriske materialet (som kan gi svar på forskningsspørsmålet)?
En annen fremgangsmåte gir gjerne et annet resultat. Dette handler om åpenhet og innsyn.
Tydelighet, åpenhet og innsyn gjør også at andre forskere og studenter kan være trygge på at funn og konklusjoner er etterrettelige – at de er vitenskapelige, dvs. etterprøvbare, pålitelige og en del av en kumulativ kunnskapsutvikling. Det skal være noe annet enn journalistikk og subjektiv gjenfortelling av virkeligheten.
Men du kan gjerne være personlig, subjektiv, nytenkende og kreativ i tillegg!
Innledningen kan gjerne være personlig. Hva er ditt utgangspunkt for å undersøke dette? Vi har gjerne en subjektiv motivasjon for våre problemstillinger og forskningsinteresser. Å være tydelige på vårt subjektive utgangspunkt er også i tråd med at åpenhet og innsyn er viktige kriterier for den vitenskapelige metoden.
Men her er det også å bemerke at de personlige erfaringene og åpenheten skaper problemer for å legge til rette for en anonym fagfellevurdering. Som redaktør for et norsk akademisk tidsskrift prøver jeg å legge til rette for at fagfeller ikke skal vite (sikkert) hvem som har skrevet artikkelen, da dette kan påvirke bedømmelsen av det som er skrevet. Norge er et lite land, og det er mange som har et litt anstrengt forhold til andre forskere. Men vitenskapelige artikler må leses gjennom av andre eksperter på området, og en streng oppfylling av IMRaD-modellen gjør det lettere å anonymisere forfatterne av artiklene og ettergå metoder, resultater og konklusjoner.
Men drøftingen og konklusjonene bør i alle tilfeller være nytenkende, kreative og storslagne! Desto større nedslagsfelt konklusjonene har, desto bedre. Selv om empirien er begrenset, kan diskusjonene vise til noe større og mer generelt.
Drøftingen og konklusjonene bør i alle tilfeller være nytenkende, kreative og storslagne!
I tillegg til at IMRaD-modellen kan hjelpe lesere med å finne frem i mylderet av forskningsartikler, kan den for mange være et oversiktlig hjelpemiddel til å komme i gang med vitenskapelig produksjon.
På mange universiteter og høyskoler i Norge i dag er det fortsatt mange som veileder studenter i oppgaveskriving uten at de har den nødvendige kompetansen, erfaringen og tryggheten i det å skrive akademiske tekster. Ved å følge IMRaD-modellen kan de norske tidsskriftene være en inngangsport for mange til å få større trygghet i det akademiske håndverket og dermed også bedre veiledning og undervisning.
Samarbeid med mer erfarne forskere og tilbakemeldinger fra tidsskriftenes fagfeller kan gi kunnskap og økte ferdigheter i akademisk skriving og øke kunnskapen om både kritisk tenkning og om det temaet som formidles til studentene.
Jeg vil derfor slå et slag for både den tydelige IMRaD-modellen og de store tankene og de spennende og nytenkende diskusjonene innenfor norsk forskning, da gjerne publisert i akademiske tidsskrifter, med utgangspunkt i introduksjon, metode, resultat og diskusjon!
