Frp mener det er både klokt og effektivt å gi forskere og akademikere størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig. Ensretting og høyt akademisk nivå lar seg ikke kombinere. Våre akademiske institusjoner bør derfor være seg bevisst sitt samfunnsoppdrag og sørge for meningsmangfold blant de akademisk ansatte.
Olsen, Stine Margrethe, Frp
Gruppepress
I fjor kom
en rapport av Noah Carl ved Adam Smith Institute (ASI) i London, som viser at så lite som tolv prosent av britiske akademikerne er konservative. Noen av forklaringene på hvorfor akademikere som oftest er venstre-orienterte, ifølge ASI, er sosial homogenitet, konformitet og gruppepress på campus og arbeidsplassen, og diskriminering av dem som ikke deler samme tankesett som majoriteten.
Det er liten grunn til å tro at forholdene er særlig annerledes i Norge. Selv om det er vårt inntrykk at norske akademikere generelt har høy troverdighet i norsk opinion, er det en del faresignaler som vi må ta på alvor. Presseoppslag om ensretting og trange meningskorridorer ved institutter både ved NTNU og Oslomet den siste tiden gir grunn til bekymring. Den pågående debatten om såkalt «avkolonisering» av akademia viser også skumle tendenser hos mange akademikere. Dette kan bidra til at akademia mister troverdighet og respekt, noe vi anser som uheldig.
Ensretting
Farene ved å ha et miljø som domineres av én enkelt tankegang, er at meninger og uttalelser ikke blir satt spørsmålstegn ved. Er man uenig, blir ens oppfatninger slått hardt ned på, og man risikerer å støtes ut fra «det gode selskap». Ensrettede og ideologiserte miljøer fremmer ikke fri debatt, og gir ikke god læring og dannelse til studentene.
Universitetene er, heldigvis, opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på bakgrunn av kjønn, sosial status, og etnisk bakgrunn. Nå bør de i større grad også bli opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på grunn av ideologisk bakgrunn. Reell meningsbrytning forutsetter meningsmangfold!
https://www.forskerforum.no/slik-stemmer-norske-forskere/
