Publisert 21. november 2017 kl. 10:16
– Hadde vi hatt krav om kvalitetssikring ved internasjonal publisering for alle forskere i SSB, så ville ikke innvandringsregnskapet ha blitt publisert, sier Rolf Aaberge (68) til VG. Avisen omtaler han som «SSBs superveteran». Han er den av SSBs forskere som har publisert mest internasjonalt.
– Grunnen er at denne analysen bygger på en rekke kontroversielle forutsetninger. Modellen som er brukt burde i stedet ha blitt gjenstand for fagfellekritikk i et anerkjent internasjonalt tidsskrift før den eventuelt ble tatt i bruk til politikkanalyser bestilt av departementene, sier han.
Det var først da det ble kjent at Erling Holmøy, mannen bak det omstridte såkalte «innvandringsregnskapet» til Statistisk sentralbyrå (SSB) skulle omplasseres til statistikkavdelingen, at saken eksploderte i mediene. At avgåtte SSB-direktør Christine Meyer har uttalt seg skeptisk til at SSB skal lage et slikt regnskap og uttalt seg positiv til innvandring, har vann på mølla til de som mener at flyttingen av Holmøy var politisk motivert.
Les Kyrre Lekves kommentar: «Når eierne begynner å blande seg i daglig drift, er løpet kjørt»
– Uforståelig
Men for første gang tar altså Aarbege, som har jobbet i SSB i 40 år, bladet fra munnen i SSB-striden.
– Det er uforståelig at Finansdepartementet bestiller analyser basert på modeller som ikke er kvalitetssikret, når de i tildelingsbrevene til SSB understreker at det er viktig at forskningen kvalitetssikres gjennom internasjonal publisering, sier Aaberge til VG.
Han sier at det er svært mange usikkerhetsmomenter hvis man skal si noe om befolkningens størrelse og sammensetning fram i tid, blant annet størrelse på innvandringen, utviklingen av dødelighet og utvandring, Holmøys modell, blant annet fruktbarhet,
– Derfor er det lite meningsfullt å si noe om hva som skjer hundre år fram i tid, sier Aaberge.
– Når SSB publiserer prognoser, selv om det begrenser seg til 20 eller 30 år fram i tid, så bør de også supplere med mål for usikkerhet. Og det gjøres hverken i befolkningsprognosene eller i kostnadsberegningene i innvandringsregnskapet. Dette problemet har jeg tatt opp internt en rekke ganger, og Christine Meyer er den første direktøren som har vært villig til å diskutere det på en faglig forsvarlig måte, sier han videre.
Holmøy: Vil svare i mer egnede fora
I en e-post til VG svarer Erling Holmøy på kritikken slik:
«Rapporten om virkninger av innvandring er én av to som dokumenterer og utdyper de beregningene vi har gjort på oppdrag for Finansdepartementet og Brochmann 2-utvalget. Den er ikke skrevet som en tidsskriftartikkel. Aaberges kritikk retter seg mot svært mange fremadskuende analyser, herunder Perspektivmeldingene fra Finansdepartementet og utredninger som lå bak pensjonsreformen og handlingsregelen. Det finnes mange lignende analyser for andre land. Norges økonomiske og demografiske fremtid er nødvendigvis usikker, men det er ikke noe gyldig argument mot å analysere den. Mer detaljert respons på kritikk av mine arbeider vil jeg ta i mer egnede fora enn korte avisinnlegg», skriver Holmøy til VG.
Les mer om SSB-saken her:
