I løpet av april har den danske ph.d.-foreningen PAND samlet historier om forskere som tar æren for andres arbeid under emneknaggen #pleasedontstealmywork. Nå har magasinet Science Report publisert alle de 120 historiene som kom inn.
Forskere forteller om veiledere som forventer å bli medforfattere, og om følelsen av at ens eget navn forsvinner i en lang forfatterliste der flere ikke engang har åpnet dokumentet. De forteller om å legge mye arbeid i å skrive prosjektsøknader, men uten å bli inkludert som søker eller ansatt på prosjektet, og om komitémedlemmer, opponenter og fagfeller som avviser arbeidet deres, for så å bruke deler av det selv.
De forteller også om ledere som fraråder dem å protestere mot maktassymetri som gjør at de ikke kan melde fra. For eksempel er det en som skriver «Den dag i dag kan jeg ikke konfrontere min første veileder – jeg trenger fortsatt hans nettverk for å avansere innenfor forskningsverdenen, men (for nå) kan jeg tross alt finne trøst i å skrive denne anonyme, frustrerende beretningen».
Her er noen flere av historiene:
«Min professor sier stadig at han gjerne vil være medforfatter på mine artikler, som jeg har skrevet og utarbeidet helt på egen hånd – og som ikke har å gjøre med det opprinnelige prosjektet. Han bidrar kun med mindre tillegg (som f.eks. staving og grammatikk»
«Seniorforskeren er medforfatter på hver eneste vitenskapelige artikkel fra vår avdeling, uten at vedkommende lever opp til Vancouvers retningslinjer. Bidrar ikke med noe av betydning. Bare det å være leder av avdelingen berettiger forfatterskap.»
«Jeg har vært vitne til at prosjektsøknader og ideer ble utarbeidet av yngre forskere, mens all ære tilfalt seniorforskere. I ett tilfelle ble den ansatte ikke ansatt på prosjektet hun hadde utviklet og planlagt.»
«Jeg har blitt bedt om å inkludere medforfattere på mine artikler som ikke har bidratt på noen måte, verken i innhold eller form. De har ikke kommentert på annet enn stavingen av sitt eget navn og universitetstilknytning, så de har nok ikke engang lest artikkelen».
Maria Toft, som startet kampanjen, sier til Science Report at det ikke handler om noen få tilfeller, men om en rotfestet kultur og at problemet har vokst de siste årene, på grunn av konkurranse, innsparinger, midlertidighet, og dårlig ledelse.
I et innlegg på Facebook forteller hun også at hun har fått indirekte trusler fra ledere.
«I løpet av kampanjen har mange velmenende støttet meg med kommentaren ‘Husk å ta vare på deg selv’. Men her er et radikalt forslag: Hva om vi begynte å ta vare på hverandre? Det er det kampanjen handler om. Og jeg håper og ber om at vi, som forskerkollektiv, begynner å stille opp for hverandre. Det tror jeg er mulig», skriver Maria Toft på Facebook.
Les også:
