Publisert 6. oktober 2011 kl. 10:14
Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag viser at regjeringens forslag til statsbudsjett gir en samlet offentlig finansiering av forskning og utvikling på om lag 25,5 milliarder kroner i 2012, inkludert Skattefunn, skriver departementet i en pressemelding.
Forslaget innebærer en vekst på om lag 820 millioner kroner. Dette er en realvekst sammenliknet med 2011, ifølge departementet.
Fra fond til budsjett
Det har vært knyttet særlig spenning til løsningen på Forskningsfondet som i går ble varslet nedlagt. Tora Aasland forteller i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet at midlene gjøres om til ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Mye av midlene vil tilfalle Forskningsrådets budsjettposter for forskingsformål, overordnede forskningspolitiske prioriteringer og forskningsinfrastruktur av nasjonal strategisk interesse.
– Det å være langsiktig og forutsigbar er grunnleggende for forskningsbevilgningene. Derfor har regjeringen valgt å gjøre en endring i finansieringen av forskning. Den årlige avkastningen gjøres nå om til ordinære bevilgninger, sier Aasland.
Det vekker positive, men også avmålte reaksjoner i forskningssektoren. Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén mener avviklingen kan være riktig beslutning.
Ønsker å beholde fondet
– Jeg er mest opptatt av at langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen blir ivaretatt. Den løsningen som nå er valgt legger til rette for at Kunnskapsdepartementet i fortsettelsen kan benytte de nye budsjettpostene til å dekke disse behovene, og samtidig sikre muligheter for forskningsprioriteringer som går på tvers av sektorene. Det avgjørende vil med andre ord være hvordan denne fondserstatningen brukes, understreker Hallén.
Forskerforbundet er mer skeptisk og står fortsatt på at den beste løsningen ville vært å kompensere nedgangen i avkastningen med ordinære budsjettøkninger.
– Erfaringen viser at forskningsbevilgningene lett blir en salderingspost i de årlige statsbudsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Avviklingen av fondet svekker derfor langsiktigheten ved forskningsbevilgningene. Forskerforbundet mener at fondet må opprettholdes og at den reduserte avkastningen kompenseres i form av ordinære bevilgninger, sier leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne.
100 mill. til fri forskning
– Den lave renta skaper problemer for avkastningen og det som var en suksess har nå blitt et problem. Den endringen vi nå gjør vil gjøre det lettere å styrke forskningsbevilgningene framover. Med dagens rente ville vi hatt en stor utfordring hvis vi skulle fortsatt den gamle strukturen. Da ville bevilgningene til forskning blitt redusert med 650 millioner kroner i løpet av de neste par årene, sier hun.
Statsråden trekker også frem at den frie forskningen får et løft på 100 millioner i årets budsjett. Etter en avtale med universitetene vil denne summen utløse like mye midler til fri prosjektstøtte hos universitetene, og vil gi en samlet økning til forskerinitiert forskning på 200 millioner kroner i 2012.
– Dette fellesløftet sikrer finansiering til de kvalitativt beste forskningsmiljøene og bidrar til forskningsmangfold, sier statsråd Tora Aasland.
