Ledelsen vil fjerne omstridte forslag i UiOs klimastrategi: – Viktig at den ikke bare er grønnvasking, sier Dag O. Hessen
LUKK

Ledelsen vil fjerne omstridte forslag i UiOs klimastrategi: – Viktig at den ikke bare er grønnvasking, sier Dag O. Hessen

Av Lina Christensen

Publisert 6. desember 2021

Forslaget til ny klimastrategi ved Universitetet i Oslo fikk kritikk for å være uforenlig med akademisk frihet. Nå er mange av de omdiskuterte punktene endret.

Da en arbeidsgruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) presenterte et utkast til ny klima- og miljøstrategi tidligere i høst, fikk utkastet gjennomgå av ansatte, fakulteter og andre enheter i høringsrunden.

Mange mente at strategien gikk på bekostning av akademisk frihet. Flere var skeptiske til at strategien tok til orde for at UiOs interne midler ikke skal brukes på forskning som er i strid med strategien. Forslaget om at klima og miljø «skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO» vakte også motstand.

Annonse

Nå har universitetsledelsen gått gjennom innspillene og lagd et revidert utkast til klimastrategi, som skal opp til diskusjon i styremøtet 7. desember.

Her er flere av de mest omstridte punktene i førsteutkastet fjernet eller endret, blant annet:

  • Den har mål om å være tydeligere på akademisk frihet.
  • Klima og miljø skal ikke være obligatorisk i alle studier, studentene skal heller få et tilbud om det.
Fakta
Universitetet i Oslos klima- og miljøstrategi

I tråd med UiOs årsplan for 2020-2021, har universitetsstyret besluttet at det skal lages en helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO.

En arbeidsgruppe, bestående av en rekke vitenskapelige og administrative ansatte ved UiO, leverte et utkast tidligere i høst.

Utkastet har vært på høring blant ansatte og fakulteter/enheter.

Universitetsledelsen har gått gjennom høringsinnspillene og lagd et revidert utkast. Det reviderte utkastet skal behandles i universitetsstyret 7. desember.

Strategien skal etter planen vedtas i universitetsstyret i februar.

Det er universitetsdirektør Arne Benjaminsen som er ansvarlig for saken som legges frem for styret. At det er en diskusjonssak, innebærer at styret ikke skal vedta noe. Styret skal vedta klimastrategien i 2022.

Fornøyd med bearbeidelsen

– Overordnet, så er vi veldig glade for bearbeidelsen, sier dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Anne Julie Semb.

I høringssvaret reagerte fakultetet særlig på punktet om at UiOs interne midler ikke skal brukes på forskning som er i strid med strategien. Det er ikke åpenbart at prinsippet om akademisk frihet ligger fast, hvis det legges føringer på hva det kan forskes på, har Semb tidligere sagt til Forskerforum.

– De viktigste punktene, der fakultetet var mest betenkt, er helt klar hensyntatt. Vi er mer fornøyde med det nåværende utkastet enn det første.

Hun er også glad for at det nye utkastet går vekk fra å gjøre klima og miljø til et obligatorisk innslag i alle studier. I stedet er dette noe studentene skal få et tilbud om.

– Vi ønsket at det skulle være et tilbud, ikke et pålegg.

Strategien må tas seriøst

– Det viktigste er at vi får en klimastrategi som tas seriøst, og som først og fremst brukes til å øke bevisstheten. Derfor er det viktig at folk føler at det er en strategi de kan være med på, og ikke noe som motvillig blir tredd ned over hodene deres, sier professor i biologi, Dag O. Hessen.

Han var blant dem som satt i arbeidsgruppen som lagde førsteutkastet til strategien. Selv om det har skjedd en del endringer siden gruppen leverte sitt utkast, mener han den reviderte versjonen fortsatt kan bidra til det han mener er det viktigste: bevisstgjøring av ansatte og studenter.  

– Det er viktig at et utkast ikke er konsensusorientert i den grad at det uthules. Nå er det aller viktigste å opprettholde en klimastrategi ved UiO, og at den ikke bare er full av grønnvasking, men reell. Den ble av en eller annen grunn lansert som en omstridt klimastrategi, men jeg oppfatter at en klimastrategi blir sett på som viktig og riktig å ha fra de aller fleste miljøer ved UiO, sier Hessen, som påpeker at han så langt ikke har lest det reviderte utkastet så nøye.

– Når privat næringsliv, tungindustrien og finansnæringen har tunge klimastrategier, så hadde det tatt seg dårlig ut, hvis vi verken har en klimastrategi eller går i bresjen for det, fortsetter han.

Må ha substans

Denne formuleringen er for eksempel fjernet:

«UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. Konkret innebærer dette at det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke og bidra med finansiering».

På spørsmål om hva eksempler på slike prosjekter kan være, har lederen for arbeidsgruppen, energidirektør Vebjørn Bakken, nevnt petroleumsforskning.

– Dette gjelder eksempelvis prosjekter som går direkte på økt oljeutvinning, arbeidsgruppen mener at dette ikke er noe UiO skal putte egenandeler inn i, sa han til Forskerforum i august.

I den nye versjonen står det i stedet at bærekraft skal vurderes der dette er relevant, og at det skal være transparent hvem som finansierer forskningen.

Denne formuleringen er også endret:

«Bærekraft, som omhandler både miljø, klima og samfunn, skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO».

Fakta
Foreslåtte endringer i revidert klimastrategi:

Den har fulgt opp innspillene om akademisk frihet.

Omtalen av studenter som «endringsaktør» er fjernet.

Klima og miljø skal ikke være obligatorisk i alle studier, men være et tilbud.

Førsteutkastet tok til orde for å etablere et bærekraftsenter, dette er nå mer åpent.

Tydeligere på forholdet klima/miljø og bærekraft.

Tydeligere kobling mellom utdanning og forskning av høy kvalitet.

Partsamarbeidet og tjenestemannsorganisasjonenes rolle trekkes fram.

Nå står det at alle studenter skal få tilbud om undervisning om klima og miljø.

– Det første mener jeg godt kunne ha stått. Det er viktig at det ikke bare er en haug med fromme ønsker, men substans. Etter mitt skjønn bør klima og miljø inn i alle utdanningsløp, men altså ikke alle kurs, slik noen oppfattet det som. Det er heller ikke slik at man skal slutte med grunnforskning som ikke kan kvittere ut bærekraft. Det var heller ikke intensjonen, sier Hessen.

Han tviler imidlertid på at det finnes mange eksempler på forskning som er i strid med bærekraftig utvikling.

– Siden punktet er kontroversielt og oppfattes som i strid med akademisk frihet, i tillegg til at det finnes ekstremt få tilfeller av det, så kan de godt ta det ut for min del.

I styrepapirene står det imidlertid at tiltakslistene fra arbeidsgruppens førsteutkast, som sa noe om hvordan målene i strategien skal nås, er tatt ut av dokumentet. I stedet skal en separat tiltaksliste ferdigstilles etter at strategien er vedtatt.

  • Les også: