- Markedet styrer fusjoner i instituttsektoren

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 7. mai 2015

For forskningsinstituttene har markedskreftene mer å si enn strukturmeldingen, ifølge sektoren selv.

--markedet-styrer-fusjoner-i-instituttsektoren


– Vi må se på hvordan vi kan utnytte de samlede forskningsressursene våre best, sier Dag Rune Olsen. Foto: UiB

Institusjonslandskapet i Forsknings-Norge endres, med den nye strukturmeldingen som sterk drivkraft. Også instituttsektoren kan få kvalitetsgevinster ved mer samarbeid eller fusjoner, mener regjeringen. Men det er ikke regjeringens fusjonsønsker som påvirker sektoren mest, ifølge Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA).
– Instituttene har en helt annen situasjon enn UH-sektoren. De har egne eiere som gjør sine strategiske beslutninger. Strukturen i instituttsektoren er dessuten veldig heterogen og endrer seg over tid, ikke minst fordi en er markedseksponert, sier daglig leder i FFA, Agnes Landstad.
 
– Hvis et marked blir svekket, svekkes instituttet, og det må enten vri seg mot et nytt marked eller gå inn i et annet institutt. Dette er markedsstyrt med en helt annen fleksibilitet enn i UH-sektoren.
 
Smått betyr ikke dårlig
 
«I enkelte tilfeller kan også sammenslåinger styrke kvalitet og robusthet», heter det om instituttene i strukturmeldingen. Landstad mener det for raskt snakkes om størrelse når man er opptatt av kvalitet, og at en liten institusjon kan ha et spisset fagmiljø som samarbeider bra med andre. Da er institusjonsstørrelse mindre viktig.
 
Det er heller ikke de små som slår seg sammen nødvendigvis, ifølge UiO-professor Magnus Gulbrandsen. Han er også Nifu-forsker og har forsket på SAK-problematikken (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) i sektoren. 
 
– Hvis hensikten er å skape større enheter, selv om flere hensyn ligger bak SAK- tankegangen, så har man ikke startet med de minste, sier han og mener de ideelle virkemidlene for å styrke sektoren ennå ikke er funnet, heller ikke i strukturmeldingen.
 
– Man kan gjøre mye med incentiver, men mulighetene for å gjøre store oppryddingsgrep er ikke så mange som man kanskje skulle ønske hvis man er ivrig reformist, påpeker Gulbrandsen og viser til mangfoldet av eier- og organisasjonsformer, samt til hvordan grunnbevilgningen tildeles. 
 
– Disse strukturelle forholdene bidrar til å opprettholde et fragmentert system.
 
– Best tjent med to sektorer
 
Ulike samarbeidsmodeller kan være løsningen i et tøft marked, men norsk forskning er uansett best tjent med to sektorer, mener Landstad.
 
– Den anvendte forskningen overlever på de aller fleste områder best som eget institutt. Det er en tøff verden, en må tilpasse seg markedet, men hvis en trives i den verdenen, så overlever en best der og ikke innenfor en UH-institusjon med et annet samfunnsoppdrag. Ved å dyrke fram egenarten blir en mest konkurransedyktig. Så kan en samarbeide på tvers av sektorene og spille hverandre gode på hver sine fortrinn, sier hun.
 
UiB ønsker ikke fusjon
 
At det bør eksistere ulike samarbeidsmodeller både mellom institutt og med UH-sektoren, er rektoren ved Universitetet i Bergen enig i. UiB ønsker å utrede sammenslåing av flere av sine hel- eller deleide forskningsinstitutter, men vil ikke fusjonere med dem.
 
– Med sammenslåingene av de frie instituttene ønsker vi å styrke disse. Men instituttene vi snakker om, Christian Michelsen Research og Uni Research i første omgang, er eid av universitetet og tilhører UiB-konsernet. Det betyr at vi på vegne av staten er pålagt å utøve eierskapsstyring, og vi har en annen forutsetning for god dialog hvor vi lager strategier i felleskap. Da kan vi se ressursene under ett, uten å fusjonere, mener Dag Rune Olsen. Han sier de selv har innsett nødvendigheten av samarbeid, uavhengig av regjeringen og mulige incentivordninger.
 
Fusjon forplikter mer
 
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nylig fusjonert med tidligere Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Flere institutter står for tur. Situasjonen er annerledes enn ved UiB, fordi alle institusjonene var frittstående. HiOA valgte fusjon som modell fordi det er mer forpliktende.
 
– Virksomhetsoverdragelsen av Afi og Nova er viktig for at HiOA bedre kan innfri sitt samfunnsoppdrag. Modellen vi har valgt, anser vi som mer forpliktende enn en samarbeidsavtale. Velferdsforskningen i Norge og profesjonsutdanningene ved høgskolen har blitt styrket ved at vi har konsolidert forskningsinstituttene med HiOAs fagmiljøer, skriver rektor Kari Toverud Jensen i en e-post til Forskerforum.