Meiner mange postdoktor-jobbar burde vere fagstøtte-stillingar
LUKK

Meiner mange postdoktor-jobbar burde vere fagstøtte-stillingar

Av Johanne Landsverk

Publisert 1. oktober 2018 kl. 14:01

Akademiet for yngre forskere hyllar forslaget om fleire karrierevegar i høgare utdanning.

I dag går høyringsfristen ut for forslaget om ny stillingsstruktur i høgare utdanning. Eitt av spørsmåla utvalet skulle ta stilling til, var om dagens karrierevegar gjer det attraktivt å jobbe ved norske universitet og høgskular. Meiningane i sektoren er delte.

Fakta
Utvalet, som vart leia av Arild Underdal, har foreslått tre karrierestigar i akademia.

Førsteamanuensis-professor-stigen blir omtrent som i dag, men blir utvida med eit steg på toppen.
Utvalet foreslår ein heilt ny forskar-lektor-stige, som skal vere ein karriereveg for både undervisarar og forskarar.
Endå eit nytt løp, den såkalla fagstøttestigen, er meint for fagtilsette som jobbar med støttefunksjonar for forsking og utdanning.
Den noverande førstelektor-dosent-løpet, som har vore eit alternativ til førsteamanuensis-professor-løpet, vil utvalet fase ut.
– Vi er svært positive til at utvalet går inn for større mangfald i stillingsstrukturen, og vi ønskjer nye karrierevegar på plass så snart som råd, seier Magnus Aronsen, som er leiar for Akademiet for yngre forskere. Han har doktorgrad i medisin, og jobbar som forskar ved Universitetet i Oslo (UiO).

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) er meir tvilande til dei nye stigane.

– Eg er skeptisk til at vi kan ende opp med mange parallelle karrierestigar inn mot meir eller mindre same aktiviteten, nemleg forsking, seier han.

Ønskjer fagstøttestige

Underdal-utvalet vil stramme inn på bruken av postdoktorstillingar, og utvide postdoktorperioden til fire år. Aronsen i Akademiet for yngre forskere er svært glad for dette.

Han har også stor tru på ein eigen fagstøttestige, som ifølgje utvalet skal synleggjere gruppa som arbeider med ulike støttefunksjonar.

– I mange fagmiljø er det stipendiatar og postdoktorar med høg teknisk kompetanse som gjer mykje av jobben i store forskingsprosjekt. Mange postdoktorstillingar blir misbrukte. Reelt sett blir postdoktorane brukte som fagstøtter, men utan høve til vidare karriere i det noverande systemet.

Aronsen meiner difor det ville vere betre å satse på fagstøttestillingar.

– Vi trur at ein god del av postdoktorstillingane heller burde vere fagstøttestillingar, der det kan vere mogleg å utvikle ein karriere. Innanfor moderne forsking jobbar vi stadig meir i lag, og det er lettare å setje saman forskarlag som har eit felles mål i staden for at alle konkurrerer mot kvarandre.

– Men målet for mange postdoktorar er vel å bli professor?

– Ja, og ein del av postdoktorane skal kunne konsentrere seg om det tradisjonelle førsteamanuensis-professor-løpet.

– Lite gjennomarbeidd

Rektor Olsen meiner forslaget frå ekspertutvalet verkar lite gjennomarbeidd.

– Ved UiB er vi ikkje sikre på at forslaget slik det ligg føre i dag, er moge nok til å gje oss gode retningslinjer framover. Eg kunne tenkt meg at utvalet hadde sett meir på karriereløpet ved andre universitet i Europa, og i større grad late seg inspirere av dei, seier han.

– Det er positivt at utvalet har sett på karrierevegar for unge akademikarar, som det kanskje ikkje er plass til i det tradisjonelle førsteamanuensis-professor-løpet. Vi treng høgt utdanna akademisk arbeidskraft for å bemanne ein del av det tekniske utstyret og utføre grunnleggande analysar. Fleire med doktorgrad jobbar i denne typen tekniske stillingar, og det er viktig å anerkjenne desse, seier han.

Utvalet meiner den kombinerte forskar-lektor-stigen skal vere fleksibel, og innehalde trekk frå lektor–dosent-stigen, men samtidig skal det vere ein stige for den veksande gruppa av forskarar i sektoren.

– Når det gjeld forskar-lektor-stigen, er vi mest opptekne av korleis vi kan utvikle forskarressursar og arbeidskraft til store eksternt finansierte prosjekt, seier Olsen.

Ifølgje utvalet skal det vere mogleg å bevege seg frå forskar-lektor-stigen over til førsteamanuensis-professor-stigen.

– Ei førsteamanusis- eller professorstilling skal vere noko ein søkjer seg til eller søkjer opprykk innanfor. Det er jo også mogleg i dag, så eg forstår ikkje kva dette nye momentet er. Dette er eit eksempel på at forslaget er lite gjennomarbeidd.

  • Les mer: