Av Julia Loge
Publisert 9. mai 2018 kl. 17:10
«En så vidt lang periode er viktig for å kunne være godt kvalifisert i konkurransen om faste stillinger i professor-stigen og høyere stillinger i forsker/lektor-stigen», står det i rapporten fra Underdal-utvalget.
Arild Underdal har ledet en ekspertgruppe som har utredet stillingsstrukturen ved universiteter og høyskoler for Kunnskapsdepartementet.
Formålet med postdoktorstillingene er at enkelte etter en fullført doktorgradsutdanning, skal kunne jobbe med et selvstendig forskningsprosjekt og slik kvalifisere seg til de faste forsknings- og undervisningsstillingene i universitetssektoren.
I dag er postdoktorstillingene regulert til å vare i to til fire år, men i mange tilfeller varer stillingen bare i to år. Disse kortere stillingene har fått kritikk, fra for eksempel Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet, for å gi for lite tid til å utvikle egne prosjekter og dermed ikke gi de kvalifikasjonene som trengs for å kunne få de faste stillingene. Det understrekes av at åtte år etter en fullført postdoktor-ansettelse, var det bare 1/3 som hadde fått faste, vitenskapelige stillinger, ifølge en undersøkelse.
Utvalget skriver at en av de viktigste endringene deres er «En spissere og mer entydig bruk av postdoktor- og innstegsstillinger, slik at disse stillingene blir brukt som reelle kvalifiseringsstillinger».
Utvalget anbefaler også at bruken av disse stillingene snevres inn. I 1995 var det 135 postdoktorer i Norge, i 2017 var tallet mer enn ti-doblet, til 1552 årsverk.
Postdoktor-stillingene har også fått kritikk for at mange av dem ikke får gjøre egen forskning, men heller bistår som høyt spesialisert, midlertidig arbeidskraft i pågående prosjekter.
Utvalget har anbefalt en helt ny karrierestige innenfor universiteter og høyskoler, som de kaller fagstøtte. De foreslår også at en del av de vitenskapelige støttefunksjonene som en del postdoktorer jobber med i dag, heller skal inn under fagstøtten.
Les mer:
