Av Julia Loge
Publisert 17. april 2018 kl. 09:37
– Vi ser at universitets- og høyskolesektoren har en dårligere lønnsutvikling enn staten for øvrig og ansatte i stillinger som krever høyere utdanning. Det viktigste i år er at dette må reverseres, sier Hugues Verdure i Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
I 2017 hadde tre stillingsgrupper ved de statlige universitetene og høyskolene en reell nedgang i lønn, fordi lønnsveksten deres lå lavere enn prisveksten. Det gjelder forskere, stipendiater og postdoktorer.
– Hvis ikke det er så nøye å få de flinkeste ungdommene til å satse på forskning, så er jo dette en strategi. Nå er lønnsnivået for en nyutdannet lektor omtrent på samme nivå som for en postdoktor, og skolen kan lokke med fast jobb, sier leder for Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad.
Siden dette er store ansattgrupper, bidro de til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle de vitenskapelige ansatte, som i 2017 landet rett under inflasjonen. Hvis man inkluderer de tekniske og administrative stillingene, er gjennomsnittsveksten i lønn like over prisstigningen, men fortsatt lavere enn lønnsveksten i staten generelt.
Ifølge tallene Forskerforbundet har fått fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er universitetsansatte likevel ikke lønnstapere. Professorer og dosenter lå over lønnsutviklingen i staten, og dermed også godt over prisveksten.
Den gjennomsnittlige professorlønnen bikket akkurat 800 000, og dosenter tjente over 700 000 i snitt.
