Av Julia Loge
Publisert 4. april 2018 kl. 15:27
– Nå har vi hatt lave lønnstillegg over noen år og ønsker en tydeligere reallønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby til Forskerforum.
Sammen med undervisningsansatte i kommunene hadde de statsansatte den laveste lønnsveksten i fjor. De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at lønnen i staten økte med 2,3 prosent. Prisveksten er anslått til to prosent i år, og Rønning-Aaby mener at det ikke er noe oppsiktsvekkende med et krav om tre prosent som samlet lønnsvekst.
Hvordan det endelige kravet blir, er ikke klart før etter at forhandlingene mellom LO, YS og NHO om privat sektor er i havn.
Det stemmer også med anslaget fra finansminister Siv Jensen. Da hun la fram statsbudsjettet for 2018, var det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent i snitt. Rønning-Aaby sier at det er ingen grunn til å forvente noe mindre i oppgjøret i staten og offentlig sektor.
De siste årene er det den lokale potten som har sikret mot reallønnsnedgang for enkelte av medlemmene til Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet – storbyuniversitetet.
– Skal man klare å få en positiv lønnsutvikling for våre medlemmer, så må det være så store sentrale tillegg i år at de i hvert fall dekker prisstigningen, sier Dahlgren.
I 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alt i tariffavtaler, overenskomster og hovedavtaler. I 2016 ble de også enige om å utarbeide et nytt lønns- og forhandlingssystem.
– I statens tariffområde vil selve lønnssystemet bli et tema, der er det mye som står på spill, sier Rønning-Aaby.
Ett av temaene er systemet med lønnstrinn. Forskjellene mellom lønnstrinnene varierer mye, for eksempel er det 5000 kroner som skiller lønnstrinn 39 og 40, mens det mellom lønnstrinn 79 og 80 er 23 600 kroner. Dermed vil en høytlønnet ansatt, som en professor, få mer både i kroner og prosent ved å gå opp ett trinn, enn det en lavtlønnet får.
Fagforbundet Akademikerne vil erstatte lønnstabeller og lønnstrinn med kronebeløp. Mette Wik, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU, forteller at for dem er det å beholde lønnstrinnene én av tre hovedsaker i år.
Rønning-Aaby i Unio deler synet på at det gjeldende lønnssystemet fungerer godt, med uttelling for utdanning og ansiennitet.
– Hvis det skal bli en systemendring, så må det bli til det bedre, sier han.
I tillegg vil det bli forhandlinger om sykelønn og yrkesskadeordninger, samtidig som avtalen om inkluderende arbeidsliv skal evalueres. Pensjonsavtalen i offentlig sektor er ikke del av forhandlingene, men pensjon kan likevel bli tatt opp.
– Det er viktig at alle variable tillegg, altså ulike kronetillegg, blir pensjonsgivende, sier Mette Wik.
En samlet ramme på tre prosent betyr likevel ikke at hver enkelt kan vente seg tre prosent ekstra. Først trekkes det nemlig fra den gjennomsnittlige lønnsveksten som allerede har skjedd, for eksempel ved at ansatte har fått økt ansiennitet eller krevd høyere lønn ved endret stilling. Dette kalles overheng og lønnsglidning.
– Det som betyr noe, er at når en trekker fra glidning og overheng, så gjør en det basert på gjennomsnittet i staten. Så hvis du jobber ved en institusjon som har lite glidning og overheng, blir du på en måte straffet sammenlignet med dem som har mye, sier lederen for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad.
Han mener at lite glidning og overheng ved universitetene er grunnen til at lønnsveksten er svakere enn for staten i gjennomsnitt.
En annen utfordring for universiteter og høyskoler er lønnsforskjeller internt på de mange institusjonene som nylig har blitt slått sammen.
– Vi ønsker oss en øremerket pott til lønnsutjevning ved fusjonerte institusjoner, sier Gjert-Anders Askevold, leder for Forskerforbundet ved Høgskolen på Vestlandet.
Da tre høyskoler ble til én i januar 2017, hadde de ansatte ulik lønn. Askevold mener at de trenger 30 millioner bare på Høgskolen på Vestlandet for å jevne ut forskjellene.
– Disse forskjellene må jevnes ut til lik lønn for likt arbeid, og det er ikke rettferdig at det er de lokale forhandlingene som skal rette opp det. Midlene må komme i tillegg, sier Askevold.
– Hvis vi kommer i den situasjonen at vi blir prioritert dårlig og ikke får en lønnsmessig uttelling som vi kan anbefale, så er risikoen stor for at det kan bli en konfliktsituasjon, sier forhandlingssjefen.
Rønning-Aaby understreker at Unio ikke ønsker seg en streik, men at hvis det skjer, så kan en liten tue velte et stort lass for Nasjonalmuseet, som er organisert i Spekter, altså utenfor staten. Der er det lagt opp et stramt tidsskjema for flytting inn i nye lokaler, og en konflikt der vil kunne skape problemer for tidspunktet for innflytting og åpning.
– Det er ikke noe mål for oss, men situasjonen blir krevende hvis det er liten vilje til å imøtekomme kravene fra dem som har museets nøkkelkompetanse. Det ville være forferdelig trist hvis tidsskjemaet skulle strande fordi staten blir for måteholden nå når oppgangen har begynt, sier han.
Les mer: