Det var i juni i fjor at styret ved Nord universitet bestemte at studiestedet på Nesna, som har hatt lærerutdanning i over 100 år, skulle legges ned.
Nedleggelsen utløste heftige protester og aksjoner på Helgeland. Studentene sto sentralt i mobiliseringen. Det førte til at nettavisen Khrono nominerte Nesna-studentene til sin nye pris «Årets navn i akademia».
Tirsdag kunngjorde jurymedlem Knut Olav Åmås at Nesna-studentene stakk av med prisen.
Juryen mener at Nesna-studentene har satt universitets- og høyskolepolitikk på den storpolitiske dagsorden.
– Nesna-studentene har vist at høyere utdanningspolitikk også er distriktspolitikk. Og de har nå også fått Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til å ta denne saken videre. Det prinsipielle spørsmålet er reist om hvem som egentlig skal kunne ta beslutningen om å legge ned et studiested. Uansett hva en måtte mene om det, er spørsmålet viktig, sa Åmås.
– Nesna-studentenes kampanje har også åpnet for diskusjoner om hva kvalitet i det norske systemet er. Og har vist at alle ikke kan eller skal være verdensledende i dette lille landet. Og så har Nesna-studentene reist interessante spørsmål om de tradisjonelle høyskoleoppgavene i sektoren, om de blir godt nok ivaretatt i alle disse strukturreformene, sa Åmås.
Juryen som kåret årets navn består av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og nestleder i Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein.
Les også:
