Publisert 10. desember 2018 kl. 20:30
Nils Rune Langeland, som går rettens vei for å få tilbake professorjobben sin ved Universitetet i Stavanger, forklarte seg i en snau time i Oslo tingrett mandag.
Blant annet snakket han om det han mente har vært svertekampanjer mot ham i sosiale medier.
Hans advokat, Kjell M. Brygfjeld, startet med å spørre om mediekjøret mot ham sommeren 2017, da grove og seksualiserte meldinger han hadde sendt til unge kvinner ble offentliggjort. Nettavisen Khrono var de første som omtalte saken.
– Det var et av mitt livs største sjokk, for å si det helt enkelt, sa Langeland.
Han fortalte at han var på fjelltur da han mottok kryptiske SMS-er fra Khronos redakør med spørsmål om det var han som hadde skrevet meldingene.
– Så gikk jeg inn på Khrono. Der så jeg et bilde av meg selv, der det sto at Langeland har sendt grove meldinger. Jeg holdt på å ramle sammen. Det tok ganske lang tid for meg å finne ut hva dette var for noe, sa Langeland, som også kom med sterk kritikk av Khrono.
Det var blant annet meldinger han hadde sendt til forfatter og student Maria Kjos Fonn. Det ble storm på sosiale medier. I sin forklaring beskyldte Langeland MDG-politiker og samfunnsdebattant Eivind Trædal, som han omtalte som sin nemesis, for å ha orkestrert det hele.
– Han fyrer opp krigsmaskinen. Det skjer en ufattelig aktivitet. Det blir hundrevis av innlegg, sa han.
Til Kjos Fonn hadde Langeland skrevet blant annet «kan jeg kjøpe trusen din?» og «liker du rimming?».
Langeland fortalte at Kjos Fonn hadde lagt han til som venn på Facebook for noen år siden.
– Jeg ble ganske smigret over det. Det var en ung, kjent kvinnelig forfatter som har skrevet mye om erotikk i sine romaner. Så har jeg på en dum og klønete måte tatt kontakt. Jeg husker at hun sa stopp, ellers blokkerer jeg deg. Og da stoppet jeg og glemte hele saken. Hun blokkerte meg ikke eller slettet meg som venn. Og jeg tenkte ikke mer på den kontakten før det sa «bang».
Han la til:
– Og jeg har beklaget disse dumme, pinlige, private meldingene. Til og med på Dagsrevyen. Den kan jeg godt gjenta her og nå.
Langeland tegnet et bilde av sosiale medier som en ideologisk slagmark. Han mener bråket som har oppstått etter hans Facebook-kommentarer må forstås i denne konteksten. Det ble for eksempel også en mediesak at han skrev om en «jævla pakistaner» på Facebook i 2014. En tirade han hadde mot samfunnsdebattanten og den muslimske konvertitten Linda Noor på Facebook, har også blitt tatt opp i retten.
– Det er mange av de samme aktørene som går igjen. De handler ut fra politiske motiver, det har de også uttalt i mange av disse hetstrådene mot meg. Dette er en politisk krig som foregår på ulike plattformer, sa Langeland.
Han forklarte at han siden tidlig på 1990-tallet har hatt to offentlige identiteter. Den ene er den akademiske karrieren, den andre er en spissformulert og politisk ukorrekt feministkritiker. Da han kom til Oslo tidlig på 90-tallet ble han et kjent fjes som gikk på det som var av lanseringer og debattmøter, fortalte han.
– Etter hvert ble jeg knyttet til dette miljøet som blir kalt for Facebook-Høyre, med navn som Kjetil Rolness som kanskje det viktigste. Og i motsatt fløy finner du Eivind Trædal og hele hans nettmobb. Derfor ble jeg en interessant person.
Han fortsatte:
– Og plutselig er de på et korstog mot denne Langeland. Det er et krigsscenario. Og må bare å si: Jeg har vært dum og uforsiktig. Det minner meg om en plakat fra da jeg avtjente verneplikt i Nord-Norge på 80-tallet: «Vær forsiktig, fienden lytter».
– Du er ganske vergeløs når noen driver elektronisk krigføring mot deg, sa han videre.
Langelands forklaring kom etter at regjeringsadvokaten hadde gått gjennom alle forholdene som dannet grunnlaget for avskjeden. Det var snakk om ufin oppførsel på jobbtilstelninger så vel som utfall på sosiale medier.
– Nå har vi i to timer fått presentert dine dumheter. Er dette din måte å være på? spurte Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld.
– Ja, jeg har hatt en sånn stil som jeg har tatt med meg i rollen som denne hagefestmatadoren som slenger med leppa. Men jeg vil bli trodd på at jeg har hatt et godt forhold til kollegene mine. Men jeg har hatt en uvøren stil som har hørt til denne rollen som en offentlig intellektuell figur, sa Langeland.
Han benyttet anledningen til å beklage sin oppførsel på to jobbturer til Krakow og Berlin, der Langeland var overstadig beruset og oppførte seg ufint overfor kolleger. Disse episodene er en del av grunnlaget for avskjeden.
– Det er bare å beklage. Jeg trodde jeg hadde kontroll, men jeg hadde ikke det, sa Langeland.
– En av de viktigste grunnene til at jeg har gått så langt med denne saken, er at jeg mener at jeg har hatt et godt forhold til kollegaer og studenter, sa han videre.
Advokaten hans spurte om han oppfattet at han hadde et alkoholproblem.
– Jeg har nok mer og mer måttet komme til den erkjennelsen, sa Langeland.
Sentralt i saken er rusoppfølgingsavtalen – den såkalte AKAN-avtalen – som Langeland inngikk med universitetet høsten 2017. Langelands advokat mener den ikke hadde fått «satt seg» da han Langeland ble avskjediget etter å ha møtt beruset på jobb. Blant annet var ikke innholdet i behandlingsopplegget definert. Samarbeidsgruppen som var etablert under avtalen hadde ikke kommet skikkelig i drift.
Skjedde det noe etter at den avtalen ble inngått, ville advokat Brygfjeld vite.
– Jeg syntes at avtalen var veldig preget av dette medietrykket. Det var helt greit med disse møtene med Mari Brueland, sa Langeland.
Brueland er bedriftssykepleier ved Universitetet i Stavanger og har fulgt opp rusavtalen.
– Men at jeg ikke engang skulle kunne fortsette å veilede studenter eller delta faggruppemøter med mine kolleger, når planen var at jeg skulle tilbake i full og normal jobb, sa Langeland.
– Ble det tatt noe initiativ til få gå i gang noe behandling?
– Først og fremst var det samtalene med Brueland. Jeg tror ikke det var så mye annet.
Nils Rune Langeland skal fortsette sin forklaring tirsdag.
