Nils Rune Langeland:

– Det kommer sikkert til å bli et helvete

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. desember 2018

– De vil trekke frem alt som kan skade meg, sier Nils Rune Langeland om rettssaken som starter i dag. Han går til sak mot staten for å få tilbake jobben sin.

I dag startet rettsaken den avskjedige historieprofessoren Nils Rune Langeland har anlagt mot Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Stavanger (UiS) avskjediget Langeland i november i fjor. Bakgrunnen var«mange tilfeller av uakseptabel adferd gjennom en årrekke», som Regjeringsadvokaten formulerer det. Det dreier seg for eksempel om «upassende oppførsel» på sosiale tilstelninger og grove meldinger sendt til unge kvinner.

Langeland klaget til Kunnskapsdepartementet, men fikk ikke medhold. Han går rettens vei for å få kjent avskjeden ugyldig.

– Hvordan ser du på å komme i gang med rettsaken?

– Det kommer sikkert til å bli et helvete, sier Langeland til Forskerforum.

Han utdyper:

– Det er så uvisst hva som vil møte meg. Hvor tyngepunktet ligger har vært uklart fra første dag. Men for å bruke et bibelsk uttrykk: De vil samle glødende kull på ens hode. Alt som kan bidra til å skade meg og trekke meg ned, vil de trekke frem. Det er nesten sånn at hvis jeg har gått på rødt lys en gang, så skal det frem.

Langeland viser til statens vitneliste.

– Jeg kan ha forståelse for at ledere og kollegaer skal vitne. Men for eksempel Heidi Helene Sveen har ikke det minste med universitetet å gjøre. Hun er en samfunnsdebattant og en fanatisk aktivist. Det er uforståelig.

Det var etter at flere kvinner delte meldinger på sosiale medier som Langeland hadde sendt dem, at den såkalte Langeland-saken sprakk i media. Forfatter og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen var en av dem som fortalte på Facebook om uønsket seksuell oppmerksomhet fra professoren. Hun skal vitne i rettsaken.

Staten (ved Regjeringsadvokaten) skriver i sitt sluttinnlegg at mye tyder på at de fleste hendelsene som danner grunnlaget for avskjeden skjedde mens Langeland var påvirket av alkohol.

–  Uakseptabel oppførsel

«I saken er det lagt vekt på nedverdigende/trakasserende atferd mot kollegaer på sosiale tilstelninger, uakseptabel oppførsel under konferanser i København og Berlin og under en instituttur til Krakow, samt uakseptabel oppførsel på studentarrangement», skriver advokat Hilde Lund hos Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.

Hun skriver videre at staten mener at disse forholdene må anses å ha skjedd under Langelands utførelse av tjeneste ved universitetet.

Avskjedsvedtaket er videre begrunnet i Langelands opptreden i sosiale medier, «herunder nedsettende kommentarer om ledere ved UiS, om en pakistansk restaurantarbeider og om en kvinnelig samfunnsdebattant.»

«Det vises ellers til at Langeland over mange år har sendt meldinger med upassende/trakasserende/seksualisert innhold til flere kvinner», står det videre.

Langeland har i et tidligere intervju med Forskerforum svart på disse påstandene. Han benekter blant annet på det sterkeste at han skal ha trakassert kolleger. Les det her:  – De var ute etter å ta meg. 

– Det har vært noen beklagelige episoder knyttet til alkohol, men jeg mener det er helt meningsløst å gå til denne brutale avskjeden på bakgrunn av det, sa han.

Langelands advokat Kjell. M. Brygfjeld skrev også i stevningen at Facebook-meldingene sendt til unge kvinner var «uskyldige i sitt innhold».

Har slitt med et alkoholproblem

I sitt sluttinnlegg skriver advokat Brygfjeld også at han mener forhold departementet har lagt til grunn ikke ligger innenfor Langeland «tjenesteplikter», men i privatsfæren. Dessuten er han beskyttet av ytringsfriheten. Advokaten mener videre blant annet at Langeland ikke har fått skriftlig advarsel slik loven krever, samt at hendelser er foreldet.

Langelands advokat trekker imidlertid frem rusavtalen mellom Langeland og universitetet som et viktig argument i rettsaken.

Langeland har fortalt offentlig at han gjennom flere år har slitt med et alkoholproblem. Han inngikk en avtale om rusoppfølging – en såkalt AKAN-avtale – med arbeidsgiver. Brygfjeld mener avtalen reelt sett ikke hadde kommet i gang da Langeland fikk sparken. Blant annet var ikke innholdet i behandlingsopplegget definert. Samarbeidsgruppen som var etablert under avtalen hadde ikke kommet skikkelig i drift.

Staten er imidlertid uenige i at universitetet ikke kunne avskjedige Langeland på grunn av AKAN-avtalen. «Inngåelsen av rusoppfølgningsavtalen innebærer ikke at arbeidsgivers mulighet til reaksjon etter vanlige regler begynte å løpe på nytt», står det i Regjeringsadvokatens sluttinnlegg. Det står videre at universitetet i flere år tilbød han bistand til å få bukt med alkoholproblemene sine. Først i august 2017, etter at han hadde fått en advarsel juni samme år, gikk han med på å inngå en avtale om rusoppfølging, skriver Regjeringsadvokaten.

«Avtalen ble brutt av han selv kort tid etter, da han møtte på jobb med en promille på 1,61 i oktober 2017», står det.

– Jeg må vel flykte til Asia eller på landet

Siden avskjeden har Langeland søkt på fire jobber i akademia, men ikke fått noen av dem. Dette selv om den sakkyndige komiteen ved Høgskulen i Volda innstilte han som nummer én, ifølge Khrono. 

– Man kan nesten oppleve Norge som et ekskluderingssamfunn. Du får en følelse av at det er en totalitær logikk. Norge er et samfunn der enten alt går med deg i en selvforsterkende prosess, eller mot deg. Norge er et samfunn for de utfortjente skjebner, på godt og vondt sier Langeland.

– Hva gjør du hvis du ikke vinner frem og får tilbake jobben din?

– Helt ærlig så aner jeg ikke. Jeg må vel flykte til Asia eller på landet. Det er godt mulig dette er et yrkesforbud på livstid.

– Hvor langt er du villig til å ta saken?

– Det er et rent praktisk og økonomisk spørsmål. Dette er en veldig rar sak. Det er liksom uklart hva den handler om. Om det er media og universitetets omdømme eller forholdet til kollegaene mine. Det ser nesten ut som det aller minst handler om jobben min. Undervisning og forskning er nesten ikke et tema i det hele tatt.

I november ble det avholdt et meklingsmøte mellom partene. Her tilbød Langeland seg å si opp sin egen stilling, mot at staten trakk avskjeden. Dette sa staten nei til.

Disse skal vitne

19 vitner skal forklare seg. På vitnelisten er blant annet tidligere kolleger av Langeland,  en tidligere student av ham og en tidligere studentleder. En sykepleier, Langelands fastlege og en seniorrådgiver hos AKAN skal fortelle om AKAN og oppfølgingen av Langelands AKAN-avtale.  Forfatter og frilanser Halvor Fosli skal snakke om sosiale medier. UiS-rektor Marit Boyesen skal også vitne, det skal som nevnt også samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen.

Langeland ønsket også å føre statsråd Iselin Nybø som vitne. Hans advokat ville blant annet spørre henne hva slags vurderinger hun gjorde da hun, som leder for Kunnskapsdepartementet, fikk Langelands klagesak på bordet.

Men i en kjennelse bestemte Oslo tingrett at statsrådens forklaring ikke ville ha nevneverdig betydning som bevis i saken, og at Langeland ikke får føre henne som vitne.

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet, som står på Langelands vitneliste, kommer heller ikke til å vitne fordi han er på reise, opplyser Langelands advokat.

Langeland krever å få kjent avskjedigelsen ugyldig. I tillegg krever han økonomisk erstatning, men har ikke spesifisert noe beløp.

Det er satt av fem dager til rettsaken i Oslo tingrett.

  • Les også: