Forskerne ba 15 kollegaer om å vurdere ti besvarelser på et spørsmål fra en eksamen som hadde blitt holdt ved Universitetet i Agder (UiA) i 2022. Fem av svarene var skrevet av studenter og fem av tekstroboten ChatGPT, skriver Khrono.
Besvarelsene fra ChatGPT fikk C i karaktersnitt. En av besvarelsene ble bedømt til B+, mens en annen fikk D. Det totale karaktersnittet var nøyaktig det samme som studentbesvarelsene.
40 prosent av ChatGPT-besvarelsene gikk gjennom uten at sensorene avslørte at de var skrevet av en robot.
– Det er dessverre betydelige muligheter for studenter som ønsker å jukse. Dette er noe som bør forskes intensivt på i tiden som kommer, sier førsteamanuensis Peter André Busch ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA.
Han har gjennomført studien sammen med kollega og førsteamanuensis Geir Inge Hausvik.
– Det er også verdt å nevne at sensorene som hadde mer undervisningserfaring, hadde flere riktige vurderinger enn de som hadde mindre erfaring, sier Busch.
Forskerduoen ved UiA etterlyser nå et nasjonalt lovverk for bruk av kunstig intelligens og samtaleroboter i akademisk sammenheng.
– Et nasjonalt regelverk bør gjelde for både universitet- og høgskolesektoren, og for den videregående utdanningen, sier Hausvik.
Les også:
