Nye reiseregler ved Oslomet: De ansatte må gå, sykle eller reise kollektivt

Av Johanne Landsverk
Publisert 18. mai 2021 kl. 12:46

Ledergruppen ved Oslomet har nylig vedtatt nye reiseregler for universitetet, skriver Khrono. Den nye reisepolitikken blir listet opp i 12 punkt. Ett av dem er reisemåte:

Reisen skal skje på en miljøvennlig, kostnadseffektiv, sikker og behovsdekkende måte. Miljø- og bærekrafthensyn skal tillegges særlig vekt.

• Reiser i nærmiljøet skal fortrinnsvis foregå til fots, på sykkel eller med kollektivtransport.
• Ved reiser i Norge sør for Trondheim og innenfor Skandinavia skal alternativer til fly alltid vurderes.
• Reiser i og utenfor Europa begrenses til det antall reiser som anses strengt nødvendig. Alternativer til fly skal vurderes der dette er hensiktsmessig ut ifra en totalvurdering, jf. punkt 2.
• I tilfeller hvor leiebil anses som nødvendig skal el– eller hybridbil velges der dette er mulig. Samkjøring skal praktiseres i størst mulig grad.

Alle reiser skal være forhåndsgodkjent av nærmeste leder. Og om ikke reisepolitikken til Oslomet følges, risikerer den ansatte å ikke få reiseutgiftene refundert.

Skal gjelde for alle reiser

Reisepolitikken skal gjelde for alle reiser i inn- og utland som foretas i tilknytning til Oslomets virksomhet for universitetets regning eller gjennom eksterne midler som Oslomet disponerer. Dette omfatter også eksempelvis reiser i forbindelse med rekruttering, sensorarbeid, Ph.d. kandidaters arbeid, internasjonale samarbeidsprosjekt og forskermobilitet/gjesteforelesere, heter det i de nye retningslinjene.

— Føler meg behandlet som et lite barn

Den nye reisepolitikken har skapt reaksjoner:

«– Tja, dette 12 pkt lange regelverket kan jeg rett og slett ikke forholde meg til», skriver Svenn–Erik Mamelund på Twitter. Han er forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved Oslomet og en internasjonalt kjent pandemiforsker. 

Han sier dette til Khrono:

— Jeg er helt for at vi skal tenke bærekraft, og tenke oss om før vi drar på konferanser og bestiller flybilletter. Men jeg føler meg behandlet som et lite barn hvis jeg skal måtte spørre om lov til å delta på internasjonale konferanser eller møter jeg blir invitert til, dersom jeg selv mener det er viktig og nødvendig, sier Mamelund.

Han skal snart i gang med å lede et stort internasjonalt forskningsprosjekt gjennom CAS (Centre for Advanced Studies) der opptil 15 forskere fra ulike land, blant annet Australia og New Zealand, til Norge i perioder for å delta i prosjektet.

— Må kunne reise uten mye byråkrati

Men Mamelund sier til Khrono at det muligens er akkurat nå, når pandemien forhåpentligvis går mot slutten at det kan være rett tidspunkt å tenke på nye reisevaner og arbeidsmåter.

— Jeg har nettopp gjennomført en veldig vellykket internasjonal webinarrekke med deltakere fra nettverket mitt over hele verden, og det hadde ikke blitt gjort hadde det ikke vært for covid. Og slike ting kommer vi selvfølgelig til å fortsette med, men vi er også nødt til å få lov til å reise uten mye byråkrati og tidsbruk på å finne ut om vi får lov eller hvordan vi skal reise. Byråkratiseringen her er jeg sterkt skeptisk til, sier han.

— De nye Oslomet-reglene kommer som en ovenfra og ned-bestemmelse, og det er ikke akkurat en gladsak for oss forskere, mener Mamelund.

Han er også bekymret for unge postdoc’er og PhD-kandidater som allerede har hatt over et år uten å kunne bygge seg opp det internasjonale nettverket som er så viktig i slike perioder i livet.

4 arbeidsdager ekstra for å ta toget til Madrid?

Mamelund får støtte av blant andre professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo, som skriver på Twitter:

«Man kan ikke ha egne regler for universitetsansatte når det gjelder fly. Vi er må ta vår kjernevirksomhet like alvorlig som andre tar sin. Skal vi bruke 4 arbeidsdager ekstra for å ta toget til Madrid? Eller bruke 3 dager på å være sensor i Trondheim?»

Studentutveksling på bachelor- og masternivå omfattes ikke av de nye reglene.