– Når det er underforstått at rektor har gitt sin tilslutning på forhånd, blir det vanskeligere for styret å gå imot saken. Vi har likevel gjort det, men det at disse to er enige legger et visst press på styret, sier Peter Haugan til universitetsavisen På Høyden.
Han er styrerepresentant for vitenskapelig ansatte og ønsker seg flere saker der rektor og direktør har ulike ståsteder.
Kun 22 motforslag
– Jeg mener det er positivt at man er såpass enig som man er. Det betyr at man ikke har gått inn med fastlåste standpunkt, men at man har diskutert seg frem til noe man kan samle seg om, sier Haugan.
Siden 2009 har universitetsstyret behandlet 332 saker. Bare 22 av disse har et vedtak der to forslag er blitt satt opp mot hverandre.
– Rektor og direktør har nok snakket sammen på forhånd. I prinsippet kan universitetsdirektøren legge frem noe rektor ikke er enig i. Jeg tror ikke det har skjedd, sier Haugan.
– Betydelig svakhet
Han får støtte fra Johan Fredrik Odfjell. Han har sittet i styret som ekstern representant i fire år.
– Når man har en situasjon som den vi har, med kombinasjonen rektor, styreleder og en sterk personlighet, kan det lett føre til at kollegiets rolle blir redusert i forhold til det som er optimalt. Det blir neppe lagt frem saker uten at rektor og styreleder har satt sitt stempel på dem, og det er en betydelig svakhet, sier Odfjell.
