Publiseringen ved fusjonerte høyskoler har skutt i været

Publiseringen ved fusjonerte høyskoler har skutt i været

Av Jørgen Svarstad

Publisert 22. april 2021

– Det har vært en oppsiktsvekkende stor vekst, sier NIFU-forsker Dag W. Aksnes. Se hvem som har hatt størst vekst i publiseringen her.

På midten av 2010-tallet presset regjeringen på for at flere høyskoler og universiteter slå seg sammen. Ved å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, skulle en få til «økt kvalitet i høyere utdanning og forskning» og «robuste fagmiljøer». Den såkalte strukturreformen medførte at åtte universiteter og høyskoler ble fusjonert.

Publisering er som kjent forskeres valuta. Så hvordan har det gått med publiseringen ved de fusjonerte institusjonene? Det har forskningsinstituttet NIFU sett på, i forbindelse med en større evaluering av reformen de jobber med.

Annonse

– Det har vært en oppsiktsvekkende stor vekst, kommenterer NIFU-forsker Dag W. Aksnes.

Så stor var økningen

I en analyse har de tatt for seg publisering i perioden 2011 til 2019.

Så stor var økningen for fusjonerte institusjoner, målt i antall publikasjoner:

  • Høgskulen på Vestlandet (HVL): 147%
  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN): 126 %
  • Nord universitet: 109 %
  • NTNU: 55%
  • Høgskolen i Innlandet (HiNN): 54%
  • Universitetet i Tromsø (UIT): 39%

Andre mål, for eksempel hvor stor andel av de ansatte som har publisert og institusjonenes andel av det som publiseres i Norge, viser den samme tendensen. Publiseringen har økt betydelig.

I utregningen har NIFU tatt utgangspunkt i det som tilsvarte dagens institusjoner i 2011. For eksempel har de sammenlignet den samlede publiseringsmengden til tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer med dagens Høgskolen i Innlandet.

Vil bli universitet – satser på forskning

NIFU tar i denne omgang ikke stilling til om det er fusjonene i seg selv har ført til at publiseringen har skutt i været. Det skal de ser på nærmere senere. Men publiseringsveksten startet uansett før reformen.

– Noen av de tidligere høyskolene har en veldig sterk vekst. En relevant tolkning er at dette er læresteder som har satset over flere år på å kvalifisere personale til mer forskning, blant annet gjennom førstestillingsopprykk og lignende. Den sterke veksten ved noen av disse kan ses i lys av en veldig sterk og villet satsing, sier NIFU-forsker Nicoline Frølich.

Fakta
Fusjonerte institusjoner:

Høgskulen på Vestlandet: Ble opprettet 1. januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Høyskolen jobber for å bli universitet.

NTNU: Universitetet har hatt sin nåværende form siden 1. januar 2017. Da ble Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag en del av NTNU.

Høgskolen i Innlandet: Ble opprettet 1. januar 2018 gjennom gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Høyskolen jobber for å bli universitet.

Nord universitet: Ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Universitetet i Nordland ble opprettet i 2011 da Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus.

Universitetet i Sørøst-Norge:
Høgskolen i Sørøst-Norge ble til ved at Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud fusjonerte til en institusjon i perioden 2014-2016. Høyskolen fikk universitetsstatus i mai 2018.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet: UiT fusjonerte med Høgskolen i Finnmark i 2013. Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i UiT.

NIFU mener veksten også henger sammen med universitetsambisjonene til noen av høyskolene. For eksempel jobber HVL og HiNN målrettet for å bli universiteter, mens Høgskolen i Sørøst-Norge oppnådde universitetsstatus i 2018. Andre høyskoler har fusjonert med eksisterende universiteter.

– Absolutt spiller det en rolle. Det er vanskelig å si hva som driver hva, for disse tingene er så innvevd i hverandre. Men jeg tror vi kan si at å bli universitet, var en del av rasjonalet for å inngå i fusjonene for noen. Og hvis man skal bli universitet, forutsetter det økt satsing på forskning, sier Frølich.

Tallene viser også at veksten har vært svakere ved NTNU og UiT, som allerede var etablerte breddeuniversiteter da de fusjonerte med høyskoler.

Størst vekst på Vestlandet

Størst publiseringsvekst har Høgskulen på Vestlandet hatt.

Høyskolen ble til gjennom en fusjon Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund i 2017. Publiseringsvolumet ved den nye høyskolen økte i perioden 2011 til 2019 med 147 prosent.

– Vi har jobbet med å utvikle forskningen ved institusjonene, både ved de tre tidligere høyskolene og etter at vi fusjonerte til HVL. Det har vært bygd forskningsmiljøer, ph.d.-programmer og jobbet systematisk og godt med å bygge god kvalitet i forskningen, kommenterer prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten.  

De startet opp sitt første ph.d-program i 2014, ved daværende Høgskolen i Bergen. Nå driver de fire  ph.d.-programmer på egen institusjon i tillegg til et samarbeidsprogram. At høyskolen har ambisjoner om å bli universitet, har nok også medvirket til økt forskningsproduksjon sier Flaten. De har som mål å søke om å få bli universitet i 2023.

Men at veksten har vært stor, henger nok også sammen med at startpunktet var lavt. Og fortsatt er det sånn at HVL er blant institusjonene i Norge som publiserer minst, målt i publiseringspoeng per faglige ansatt.

Ikke samme vekst for nivå 2-publisering

Som kjent skiller man mellom publisering i tidsskrifter på nivå 1 og nivå 2. Sistnevnte er mer prestisjetunge, gir flere publiseringspoeng og mer penger til institusjonene. Publisering på nivå 2 skal være et kvalitetsstempel.

For de fleste fusjonerte institusjonene lå andelen publiseringer på nivå 2 i 2019 omtrent på samme nivå som i 2011. De gamle universitetene NTNU og UiT ligger betydelig høyere enn de andre.

HiNN og USN, som hadde det laveste utgangspunktet, har imidlertid økt andelen betydelig. Nord universitet hadde den største nedgangen.

Andel publiseringer på nivå 2:

  • USN: 8 % i 2011, 12 % i 2019
  • HVL: 13% i 2011, 12% i 2019
  • NTNU: 20% i 2011, 21% i 2019
  • UiT: 21% i 2011, 20% i
  • Nord: 18 % i 2011, 14% i 2019
  • HiNN: 6 % i 2011, 13 % i 2019

Artiklene blir sitert mindre enn snittet

Et annet mål på kvalitet er hvor mye artikelene siteres. NIFUs gjennomgang viser imidlertid at de seks fusjonerte institusjonene ligger under landssnittet på siteringsfrekvens.

Som mål bruker NIFU andelen artikler som er blant de ti mest siterte i verden innen sitt fagfelt. Gjennomsnittet for alle artikler med norske forfattere er 13,6 prosent. Alle de fusjonerte fusjonene lå under dette. Lavest lå HiNN og Nord universtet, med henholdsvis 10 og 9,6 prosent.

– Så langt har ikke den store økningen i forskning gitt seg utslag i økt kvalitet i den forstand. Man har økt volumet. Men når vi ser på siteringshyppighet, så ligger alle disse under det nasjonale gjennomsnittet. Så der er det nok utfordringer videre: Å sikre at forskningen i større grad får internasjonal innflytelse, sier NIFU-forsker Dag W. Aksnes.

– Kan dette tyde på at de har prioritert kvantitet over kvalitet?

– Nei, det tror jeg ikke det er grunn til å si. Flere av disse høyskolene starter omtrent fra «scratch», og skulle bygge opp forskningsmiljøer innen ulike fagområder. Man kan nok ikke forvente at man umiddelbart skal bidra til banebrytende forskning. Først må man bygge ut forskningsmiljøene, så bør en kunne forvente det i neste fase.

Han legger til at høyskolene har hatt en annen fagprofil og et annet samfunnsoppdrag enn universitetene, for eksempel med forskning knyttet til profesjonsutdanningene. Slik forskning publiseres gjerne i større grad på norsk og for et nasjonalt publikum. Det kan bidra til at artiklene siteres mindre.

Les også: