Forskerne sier de har fått mindre tid til å forske. Men de har aldri publisert mer enn i 2020.

Forskerne sier de har fått mindre tid til å forske. Men de har aldri publisert mer enn i 2020.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. april 2021

Her er oversikten over hvilke institusjoner som publiserte mest og minst i koronaåret 2020.

Norske forskere sier de har nedprioritert forskning under pandemien. I Forskerforbundets koronaundersøkelse sa for eksempel over halvparten at de brukte mindre tid på forsknings- og utviklingsarbeid enn vanlig.

– Kan få alvorlige konsekvenser for norsk forsknings, uttalte Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Annonse

Men nå er fasiten for hvor mye forskning norske forskere faktisk publiserte i 2020.

Tallene fra databasen DBH viser at forskerne aldri har publisert mer, målt både i antall totalt publiseringspoeng og publiseringspoeng per faglige ansatt.

Når en forsker publiserer en artikkel i et tidsskrift på nivå en, utløser det et publiseringspoeng. Publisering i de mer prestisjetunge tidsskriftene på nivå to gir tre publiseringspoeng. Institusjonene får en økonomisk belønning av Kunnskapsdepartementet per produserte publiseringspoeng. Foto: DBH

Økningen i totalt antall publiseringspoeng var på 6,3 prosent. Hvert faglige årsverk produserte i snitt 1,24 publiseringspoeng i koronaåret 2020, mot 1,19 i 2019.

Nå øker riktignok publiseringen blant norske forskere hvert år. Men veksten var også større i fjor enn året før, viser tallene.

Norges Idrettshøgskole på topp

Som i fjor topper Norges Idrettshøgskole listen. Der produserte hver faglige ansatte i snitt 2,4 publiseringspoeng, som er en marginal økning fra året før. Universitetet i Oslo ligger på andre plass med 1,80 poeng, noe som er en liten nedgang fra fjoråret.

Her er hele oversikten:

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet mener det er for tidlig å se om pandemien har påvirket publiseringsstatistikken. 

– Mye av arbeidet knyttet til publiseringspoengene i 2020 er nok gjort før pandemien slo inn. Det er nok mer sannsynlig at dette vil vise seg på statistikken i 2021 og utover, sier hun.

Hun bruker seg selv som eksempel. 

– Jeg har selv en forskergruppe. Vi har sendt inn flere manus dette året, men alle er jo deler av flerårige prosjekter, som tilfeldigvis har blitt avsluttet under pandemien, sier kreftforskeren.

Guro Elisabeth Lind (Jørgen Svarstad)
Guro Elisabeth Lind. Foto: Jørgen Svarstad

Idrettshøgskolen: – Har jobbet veldig mye med å bygge forskningsmiljøer

Rektor Lars Tore Ronglan ved Idrettshøgskolen kommenterer topp-plasseringen deres slik:

– Vi er veldig fornøye med at vi har veldig dyktige forskningsmiljøer hos oss som jobber hardt. Én ting er jo hvordan vi gjør det sammenlignet med institusjoner i Norge, men vi kommer også godt an internasjonalt. Dette er noe vi har jobbet strategisk og hardt for over mange år.

– Hva har dere gjort? 

– Vi har jobbet veldig mye med å bygge forskningsmiljøer. I det ligger det selvfølgelig også å rekruttere godt og driver god medarbeiderutvikling, både å fornøye og forsterke forskningsmiljøene hos oss.  

– Har koronaen gått ut over forskningen hos dere? 

– Som hos ganske mange andre, har den ført til større oppmerksomhet om utdanning. Det har vært en bekymring for om dette har tatt oppmerksomheten bort fra forskningen. Det har sannsynligvis skjedd i noen grad hos oss, sier rektor Ronglan.

Han utdyper:

– En del stipendiater har fått problemer med prosjektene sine, både når det gjelder datainnsamlingen og selve arbeidssituasjonen. I hvor stor grad det har påvirket, er vi litt usikre på. Det tar ofte litt lenger tid får sånt får utslag. Publiseringspoeng kommer jo til uttrykk helt i slutten av en forskningsprosess. Det er en forsinkelse der. 

Kvinner publiserer mer

Alt i alt var det Universitetet i Oslo som produserte flest publiseringspoeng, etterfulgt av NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Oslomet.

Totalt antall publiseringspoeng henger naturligvis sammen med hvor mange ansatte som jobber ved institusjonen.

Flere har vært bekymret for at stengning av skoler og barnehager har gått mest ut over kvinnelige forskere. Men Trenden med en økende andel kvinner som publiserer, fortsatte i 2020.

Totalt er kvinneandelen blant publiserende forskere 44,8 prosent, mot 39,1 prosent i 2011.