Publisert 7. januar 2021 kl. 08:43
«Synes corona-tiden har vært og er helt skrekkelig.»
De sier en respondent i en undersøkelse fra Forskerforbundet. Den handler om hvordan pandemien påvirker arbeidssituasjonen til ansatte ved universiteter og høyskoler.
Respondenten forteller om stressrelaterte plager som hen aldri har hatt før.
Det blir aldri arbeidsro til å skrive forskningssøknader fordi det hele tiden skal drives «brannslukking» på utdanning.
Undervisningen har blitt dramatisk dårligere, og den preges av kriseløsninger. Det er dårlig oppfølging fra ledelsen. Det blir stadig vanskeligere å få folk til å steppe inn når noen er sykemeldte, forteller personen, og avslutter:
«Tårene er aldri langt unna. Merarbeidet pga. korona sliter oss ut.»
– Jeg tenker at dette skal vi ta på alvor. I sum tegner denne undersøkelsen et alvorlig bilde. Den viser hvor langt de ansatte har strukket seg under denne pandemien, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.
I undersøkelsen, som ble gjennomført i oktober og begynnelsen av november, har nesten 5000 medlemmer av Forskerforbundet ved 37 institusjoner svart på spørsmål. De har også hatt mulighet til å gi utfyllende kommentarer.
Mange gir uttrykk for at de føler seg dårlig ivaretatt av arbeidsgiver.
Halvparten av respondentene sier at de ikke føler at innsatsen deres blir sett eller verdsatt i særlig grad.
Forskningsprosjekter blir avbrutt og forsinket, og mange lite fornøyde med hvordan institusjonen tilrettelegger for forskning i denne perioden.
De færreste synes arbeidsgiver har bidratt til en god hjemmekontorløsning for dem. Flertallet sier også at de trives ikke med den nye arbeidssituasjonen.
Mange har lagt ned en stor ekstrainnsats, men de færreste får betalt for dette verken i penger eller avspasering.
– Det er uvanlig mye. Og det er et tankekors når vi vet at vitenskapelige ansatte allerede i snitt jobber én ekstra arbeidsdag i uka, sier Guro Elisabeth Lind og viser til undersøkelser fra forskningsinstituttene NIFU og AFI.
– Det er alvorlig. Her trengs det løsninger på flere nivåer, sier Lind.
Hun mener blant annet at de flate såkalte effektiviseringskuttene (ABE-kutt) fra regjeringen må fjernes, siden disse har gitt faglig ansatte flere administrative oppgaver. Og at institusjonene må ansette flere folk, og i faste stillinger.
Mest merarbeid var det blant de vitenskapelige ansatte, blant dem jobbet over 50 prosent mer enn normalt. Det skyldtes særlig omlegging til digital undervisning og oppfølging av studenter i koronasituasjonen.
Men bare en av tre ansatte sier de høsten og våren 2020 har fått kompensasjon for merarbeidet, enten i penger eller som avspasering.
Det er imidlertid store forskjeller mellom stillingsgrupper.
Blant de teknisk-administrative ansatte oppga flertallet at de kunne avspasere timene, og 20 prosent fikk også overtidsbetalt.
Men blant de vitenskapelige ansatte er situasjonen en annen. Bare litt over fire prosent fikk overtidsbetaling, mens tolv prosent avspaserte eller fikk plusstid på arbeidsplanen.
Nå er riktignok vitenskapelig ansatte vanligvis unntatt fra de vanlige reglene for overtid. De er som hovedregel ansatt i det som kalles en «særlig uavhengig stilling». De styrer i stor grad arbeidstiden sin selv, og har derfor som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring.
– Dette må det ryddes opp i, mener Lind.
– I det å ha en fri og uavhengig stilling, ligger det at lønnsnivået skal reflektere ulempene med en slik stilling. Det er ikke tilfelle. Vi vet at de henger etter ansatte i det offentlige og private med tilsvarende utdanning, sier hun.
Lind viser til at vitenskapelig ansatte ikke har tid til avspasering fordi de i utgangspunktet har ekstra lange arbeidsuker.
– Jeg mener bestemt at merarbeid skal kompenseres. Så må man diskutere hva slags kompensasjon. I undersøkelsen sier mange vitenskapelig ansatte at avspasering er meningsløst, de jobber jo allerede en dag ekstra i uken, sier fagforeningslederen.
Med alle mann på dekk for å holde undervisningen flytende, har forskningen blitt skadelidende.
Hele åtte av ti vitenskapelige ansatte sier de har brukt mer tid på å forberede og gjennomføre undervisning i 2020 enn vanlig, mens over halvparten har brukt mindre tid på forsknings- og utviklingsarbeid (FoU).
Alt i alt er nesten syv av ti helt eller nokså enig i at de har blitt betydelig forsinket i det pågående FoU-arbeidet. Over seks av ti oppgir at de har måttet avbryte planlagt eller pågående FoU-arbeid.
– Det viser nettopp at forskningen har blitt en salderingspost i koronapandemien. Den har svekket forskningsproduksjon og utvikling av ny kunnskap som vi som samfunn er avhengig av. Det er viktig at dette løftes fram og får en snarlig løsning, sier Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind.
Samtidig viser tallene at rundt annenhver vitenskapelige ansatt er lite fornøyd med hvordan institusjonen har lagt til rette og støttet dem i FoU-arbeidet i 2020. Det er flere som er misfornøyde enn fornøyde.
I undersøkelsen ble respondentene spurt om de trives med den nye arbeidssituasjonen. Flesteparten gjør ikke det (56 %), skjønt et ganske stort mindretall (41%) gir uttrykk for at de er fornøyde. De vitenskapelig ansatte er minst fornøyde.
Mange opplever føler at de ikke har fått tilstrekkelig oppfølging og at innsatsen deres ikke blir verdsatt. I undersøkelsen var det litt under halvparten som sa seg enig i denne påstanden.
Dessuten oppga halvparten at virksomheten ikke var «ekstra oppmerksom på arbeidsmiljøet» i denne perioden.
Det var mange respondenter som savnet spørsmål om arbeidsmiljø og mental helse i undersøkelsen, og kommentere dette på eget initiativ.
Det gir grunn til å tro at mange har opplevd den nye situasjonen som belastende, skriver Forskerforbundet.
Flere opplever at smittevernet er mangelfullt , og de er engstelige for å bli smittet.
«Jeg og flere andre føler stort ubehag ved obligatoriske møter og undervisning i til dels små og dårlig ventilerte rom – situasjoner hvor alt vi vet om covid-19 tilsier høy risiko. Dette er et område hvor jeg føler universitetet har sviktet fullstendig.», skriver én.
Mange opplever stress.
«Det er slitsomt for ansatte å ‘ikke strekke til’ og være i kontinuerlig dugnadsprosess som ikke belønnes», uttrykker en annen.
I undersøkelsen oppgir litt over halvparten at hjemmekontor er den nye normalen. Flere trekker frem positive sider ved å jobbe hjemmefra, men mange opplever også ensomhet og synes det er vanskelig å jobbe med lite kontakt med kolleger og sparsomt med tilbakemeldinger fra ledere
Som én skriver:
«Forskerlivet kan være ensomt nok som det er, litt avhengig av hva slags prosjekter en er en del av. Men når man sitter mesteparten av tiden på hjemmekontor i tillegg forsterkes dette. Dette påvirker fremdrift, motivasjon og effektivitet. Institusjonen har i veldig liten grad gjort noe som helst for å håndtere dette.»
Les mer om hvordan stipendiatene og postdoktorene har opplevd koronatiden her:
