Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) ble innført av Erna Solbergs regjering fra og med budsjettåret 2015.
Den går ut på at alle statlige virksomheter har fått et flatt kutt i sine budsjetter på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Tanken er at dette skal få dem til å drive mer effektivt.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har både i valgkampen og i regjeringsplattformen vært tydelige på at de skal fjerne ABE-kuttene.
Men i tilleggsproposisjonene til statsbudsjettet, som regjeringen la frem mandag, går de ikke inn for å gjøre noe med kuttet i år.
I budsjettforslaget står det:
«Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål.»
Kuttene er upopulære i universitets- og høyskolesektoren. Kritikere mener den rammer vilkårlig. ministrative stillinger har blitt kuttet. Forskere forteller at de har fått mindre tid til å forske fordi de må gjøre med administrativt arbeid.
Les mer om ABE-kuttenes konsekvenser her:
