Publisert 3. september 2021 kl. 09:06
– Jeg kan skrive under på at det har blitt dyttet mer administrasjon over på de vitenskapelige ansatte. Det fører til at forskningen i enda større grad må gjøres på fritida, sier professor i språkvitenskap ved NTNU, Kristin Melum Eide.
Hun har representert de faste vitenskapelige ansatte i universitetsstyret ved NTNU i to perioder, fra 2013 til 2021. I løpet av samme periode har regjeringen innført den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).
ABE-reformen innebærer et flatt, årlig kutt for universiteter og høyskoler på mellom 0,5 og 0,8 prosent, som er ment å stimulere til økt effektivisering.
Kuttene skal gi minder byråkrati og mer effektiv drift av offentlig sektor.
Men nå går det mot et flertall på Stortinget for å fjerne ostehøvelkuttene. Både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt vil ha dem vekk.
Da regjeringen for sjuende år på rad ville opprettholde ABE-kuttene i statsbudsjettet for 2021, gikk kritikken ut på at kuttene fører til økt arbeidsbelastning for faglige ansatte.
– Ostehøvelkutt, slik som ABE-reformen, er alt annet enn målrettet. Kuttene er nå så omfattende at det fort vil ramme kjernevirksomheten vår, sa Dag Rune Olsen, som da var rektor ved Universitetet i Bergen.
– Rektorene viser til at ABE-kuttet i praksis betyr at man må kutte på administrasjon, men siden det ikke er mer å kutte på administrasjon må oppgavene fordeles ut på de faglig ansatte. Det er en uholdbar situasjon, kommenterte leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind.
Ifølge en forskningsrapport fra Fafo er et av de mest brukte tiltakene for å klare kuttene å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller som slutter i jobben. I NTNUs årsrapport for 2020-2021 kan vi for eksempel lese at NTNU har fulgt opp regjeringens ABE-reform «med å begrense veksten i administrativ bemanning», og at «den ordinære administrative driften av NTNU preges av redusert kapasitet». Forholdstallet mellom faglige årsverk og støtteårsverk har derfor økt over tid, men stabilisert seg de siste årene (se figur).
– ABE-reformen rammer ganske vilkårlig, og er ikke særlig målrettet. Det er fordi man tar ressurser der man kan, og ikke der det primært er ønskelig. Å unnlate å erstatte stillinger er den enkleste måten å kutte i administrasjonen på, sier Melum Eide.
Hun mener det går utover forskningstiden til de vitenskapelige ansatte, som allerede er under press.
– Jeg vet av erfaring, og fra de folkene jeg har rundt meg, at vi bruker mye tid på å sette oss inn i Inspera, Blackboard, bestillingssystemer og andre administrative verktøy i stadig nye versjoner. Tidligere var dette ting som ble utført av administrativt personale, i dag må du gjøre alt mulig slikt selv, sier Melum Eide.
Høyre mener derimot at reformen har gitt universiteter og høyskoler mer penger. Deres ambisjon er å videreføre kuttene.
– ABE-reformen, som gjelder for hele offentlig sektor, er med på å frigjøre midler i statsbudsjettet, som vi kan bruke til politiske målsettinger. Dette har kommet særlig forskning og høyere utdanning til gode, siden dette er et satsingsområde for regjeringen, sier Kent Gudmundsen, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.
Ifølge Gudmundsen har offentlig sektor spart 14 milliarder de siste fem årene, samtidig som de har satset 13,8 milliarder på forskning og utvikling (FoU).
– Man sitter igjen med et inntrykk av at vi kutter, men nei, i universitets- og høyskolesektoren (UH) har det vært en økning i midler.
Partiet er likevel åpne for å se på hvordan reformen kan målrettes bedre – nettopp for unngå konsekvenser som Melum Eide forteller om.
– Vi må ivareta et regelverk, som gjør at man ikke får utilsiktede konsekvenser. I arbeidet med å redusere byråkrati, er det en del forskere som har fått økt arbeidsbelastning på grunn av administrative oppgaver. Vi må derfor evaluere hvordan vi kan gi større frihet til UH-sektoren for å avdempe slike utslag.
Høyre får støtte av Frp, som satt i regjering i 2015, da reformen ble innført. ABE-kutt bremser veksten i offentlig sektor og sikrer mer effektiv pengebruk, mener Frp.
– Utgangspunktet med et kutt på 0,5 prosent er etter vår oppfatning et forsiktig effektivitetskrav, som bør være mulig i alle offentlige etater. Siden det ligger så lavt over tid, så bør man kunne tilpasse virksomheten uten at det går utover faglige prestasjoner, sier finanspolitisk talsperson, Hans Andreas Limi.
Senterpartiet har tidligere sagt til FriFagbevegelse at de vil fortsette å kutte utgiftene i offentlig sektor. Men nå sier utdanningspolitisk talsperson Marit Knutsdatter Strand til Forskerforum at også Sp vil fjerne ostehøvelkuttene.
– Vårt mål er å avvikle ABE-reformen. Vi har i alternativt statsbudsjett ikke klart å omprioritere de midlene, for da hadde vi ikke så mye igjen å plusse på. Men vi mener at kuttene er lite målrettede og at det nå begynner å gå utover kjernevirksomheten, i stedet for å effektivisere.
– I partiprogrammet legger dere mye vekt på at dere vil ha mindre byråkrati i offentlig sektor. Dere vil likevel fjerne ABE-reformen, som har dette som mål?
– Det er noe annet enn å gjennomføre flate ostehøvelkutt. Vi vil omprioritere oppgaver, redusere konsulentbruk og omfanget av direktorater. Det går på at vi vil flytte makt og myndighet nærmere folk. Vi mener at mer skal bli løst av fagfolk i førstelinje, sier hun, og kommer inn på hvordan dette vil se ut for UH-sektoren:
– Utdanningsinstitusjonene bør kunne ta over noen av oppgavene som blir løst av konsulenter i dag.
Arbeiderpartiet, som har vært særlig kritisk til reformen, har Rødt, MDG og SV i ryggen. Rødt vil avvikle reformen helt. MDG ønsker også en avvikling, men vil samtidig erstatte den med «en mer målrettet effektiviseringsreform tilpasset ulike sektorer og arbeidsplasser». Mona Fagerås i SV skriver i en sms at «regjeringens flate kutt har blitt så omfattende at de går utover forskning og undervisning ved studiesteder over hele landet».
Med støtte fra både Sp og småpartiene på rødgrønn side, kan dette bety slutten på regjeringens ostehøvelkutt.
– Med ABE-reformen kutter regjeringen flatt. Det har kostet UH-sektoren 1,5 milliard kroner. For meg er det et grelt eksempel på flate kutt uten blikk for konsekvensene. Vi vil allerede slutte med det i første budsjett, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg.
– Betyr dette at dere vil kutte ut ABE-reformen helt?
– Ja. Vi er ikke imot effektivisering, men det må gjøres på en helt annen måte. ABE-reformen er et godt eksempel på feilstyring av sektoren. Den kutter flatt, uten å prioritere, sier han.
I sitt alternative budsjett for 2021 foreslo riktignok Ap at kuttene i UH-sektoren kun skulle halveres.
– Det var viktig for oss å gjøre det for å vise at vi mener alvor. Vi klarer ikke å rette opp all Høyre-politikk på 1-2-3, men hvis vi vinner valget, så ønsker vi ikke denne typen kutt eller styring, sier Tvedt Solberg.
I partiprogrammet skriver de at de vil erstatte ABE-kuttene «med målrettede prosesser og effektivitetsmål». Så hva er det egentlig de vil erstatte ABE-reformen med?
– Formuleringen viser til kritikken fra høyresiden om at hvis vi er imot ABE-reformen, så er vi imot mer effektiv jobbing i sektoren. Det er viktig å presisere at det ikke er dette vi mener. Vi er opptatt av modernisering og effektivisering av offentlig sektor, men vi mener at høyresidens ostehøvelkutt har slått ut helt feil, sier Tvedt Solberg.
– Det som er positivt, er at det har oppstått en dugnadsånd. Vi kolleger hjelper hverandre, fordi vi ikke lenger har administrative ressurser som kan gjøre det for oss, svarer Kristin Melum Eide ved NTNU på spørsmål om hvordan administrative oppgaver kan påvirke arbeidshverdagen.
Hun forteller at hun brukte absolutt hele 17. mai på å jobbe med å lage et eksamenssett i Inspera, programmet for digital eksamen.
– Du får bare beskjed om at det må gjøres, og at det skal leveres da og da, sier hun.
– Likeledes satt jeg og sensurerte i sommerferien, etter fristen, fordi en eksamen ved en feil hadde blitt silt ut fra et datasystem. Det var bare tilfeldig at jeg leste e-posten. Når man høvler for mye ned på administrasjonen, så finnes det ikke ressurser til holde seg med folk som sitter og har den fulle oversikten, slik det var før.
Tidligere fikk de vitenskapelig ansatte hjelp til å booke hotell og flybilletter til konferanser. Slik er det visst heller ikke lenger.
– Hvis du skal arrangere en konferanse, så kan du ikke regne med at du får noe tid til å forske halvåret i forkant. Den administrative bistanden man hadde før, finnes ikke lenger. Dette er sånne ting som gjør at folk kvier seg for å dra i gang konferanser.
Språkprofessoren mener det finnes en grense for hvor lite støtteapparat man kan ha uten at det går ut over det som er forsvarlig.
– Det går med mye tid til å skolere seg, og dobbeltsjekke at man gjør ting rett. Med fare for å bygge opp under en stereotypi, så er det mange vitenskapelig ansatte som ikke glitrer mest når de bedriver administrativt arbeid. Det handler litt om hva man egner seg til.
Hun bruker seg selv som eksempel.
– Jeg er ikke professor i språkvitenskap fordi jeg elsker å sitte med excel-ark. Da hadde jeg peilet meg inn på revisoryrket.
